Ned fra toppen

Det er noe med Yngve Hågensen og 12-årssykluser. Han tilbrakte 12 år av sin barndom på seks forskjellige barnehjem. Nå takker han av etter 12 år som LO.sjef. Men noen dusinvare er han definitivt ikke...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

DEN SISTE, EKTE PROLETAR tar imot på kontoret han i neste uke skal overlate til LOs første kvinnelige og universitetslærde toppleder, Gerd Liv Valla. Det ser i hovedsak likedan ut som da Konrad Nordahl flyttet inn i 1957 og skriker etter fornyelse.

Selv er han i forbløffende grad umerket av tidens tann. Fortsatt glatt i ansiktet og glansfull i håret, fortsatt fargerik i fakter og formuleringer.

HAN HÅPER AT han først og fremst blir husket for solidaritetslinja og kampen mot arbeidsledigheten.

- Den har vært grunnlaget for alt vi har gjort i denne perioden.

- Bare 28 prosent av de sysselsatte er LO-medlemmer. Er det ønsketenkning å tro at man kan rekruttere arbeidstakere fra dagens opsjonsfikserte vekstbransjer til et fagforbund som er nært knyttet til ett bestemt parti?

- Jeg opplever at LO er en selvstendig, partipolitisk uavhengig fagorganisasjon som samarbeider med et selvstendig, uavhengig politisk parti. Vi har kuttet ut det kollektive medlemskapet, men vi opprettholder samarbeidskomiteen fordi det er et viktig kontaktorgan. Vi har ingen formelle bånd i dag, men i den grad noe binder oss så er det politikken. Den er limet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer