Ned fra toppen

Det er noe med Yngve Hågensen og 12-årssykluser. Han tilbrakte 12 år av sin barndom på seks forskjellige barnehjem. Nå takker han av etter 12 år som LO.sjef. Men noen dusinvare er han definitivt ikke...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN SISTE, EKTE PROLETAR tar imot på kontoret han i neste uke skal overlate til LOs første kvinnelige og universitetslærde toppleder, Gerd Liv Valla. Det ser i hovedsak likedan ut som da Konrad Nordahl flyttet inn i 1957 og skriker etter fornyelse.

Selv er han i forbløffende grad umerket av tidens tann. Fortsatt glatt i ansiktet og glansfull i håret, fortsatt fargerik i fakter og formuleringer.

HAN HÅPER AT han først og fremst blir husket for solidaritetslinja og kampen mot arbeidsledigheten.

- Den har vært grunnlaget for alt vi har gjort i denne perioden.

- Bare 28 prosent av de sysselsatte er LO-medlemmer. Er det ønsketenkning å tro at man kan rekruttere arbeidstakere fra dagens opsjonsfikserte vekstbransjer til et fagforbund som er nært knyttet til ett bestemt parti?

- Jeg opplever at LO er en selvstendig, partipolitisk uavhengig fagorganisasjon som samarbeider med et selvstendig, uavhengig politisk parti. Vi har kuttet ut det kollektive medlemskapet, men vi opprettholder samarbeidskomiteen fordi det er et viktig kontaktorgan. Vi har ingen formelle bånd i dag, men i den grad noe binder oss så er det politikken. Den er limet.

- Sist høst viste en meningsmåling at 40 prosent av LOs medlemmer sympatiserte med Frp?

- LO utgjør et gjennomsnitt av samfunnet, på godt og vondt, for å si det sånn. Når Frp er stort i Norge, er det også stort i LO. Jeg liker det ikke, men sånn er det.

- Ditt fornemste medlem, Jens P. Heyerdahl, er i ferd med å miste makta i Orkla?

- Ja, det bekymrer meg på grunn av det de nye eierne selv har sagt. De vil rendyrke kjerneområdene i Orkla. Det kan høres ut som slakt, og det reagerer jeg mot.

- I dag er det generalforsamling i Kværner. Er det ikke et problem at LO-medlemmer står steilt mot andre LO-medlemmer og at LO derfor ikke tar stilling?

- Jo, men vi må bygge på våre tillitsvalgtes og medlemmers egen vurdering. Når så å si alle våre i Kværner er imot Røkkes planer, må jeg si til våre tillitsvalgte i Aker Maritime at de som de vil gå sammen med, ikke trur på dette. Derfor kan vi ikke støtte det.

- Du støtter de Kværner-ansatte?

- Ja, og det har jeg sagt før.

- Det er en utbredt oppfatning at LOs toppledelse har hatt god kontakt med og stor sans for Røkke. Mange synes det er underlig, for ikke å si naturstridig?

- JEG FÅR OFTE HØRE DET, så her er det på sin plass med en oppklaringsrunde: Da Røkke tok sine første steg inn i Aker, reagerte de ansattes tillitsvalgte anført av Leif Fure med at Røkke ikke måtte få for stor innflytelse. Så inngikk han en avtale med de tillitsvalgte som meldte tilbake til oss at både mannen og avtalen var hel ved.

Seinere har jeg deltatt i møter med Røkke, på samme måte som med andre konsernledere, men aldri uten at våre tillitsvalgte har vært med.

Jeg har aldri skjelt ut Røkke slik mange andre har gjort. Livet har tross alt lært meg at du ikke både kan be folk om hjelp og samtidig be dem dra til helvete. Og vi måtte ha hjelp av både Røkke, Almskog og Ulltveit Moe i Umoe for å få i gang igjen aktiviteten i offshoreindustrien. Jeg er ikke tilhenger av verken hytteparadiser eller luksusbåter, og Røkkes livsstil er et problem, det har jeg sagt te'n, ikke for meg personlig, men for å nå fram med det som er viktig, det industrielle!

- Når fant du første gang ut at livet ikke er rettferdig?

Lang, tenksom pause.

- Jeg begynte vel å oppdage det på skolen, i 4.- 5. klasse på Tøyen, dit jeg kom fra barnehjem, men kanskje aller mest da jeg kom til Skui halvannet år seinere. Da merket jeg det på matpakkene. Vi som bodde på guttehjemmet på Vøyen, pleide å stå i kø i håp om at det vanket ei halv brødskive fra matpakka til de andre på skolen. Jeg opplevde det ikke som dramatisk, vi hadde det bra i Vøyen-gjengen, men det var nok første gang jeg la merke til at det var forskjell på folk.

SOM BARN VAR HANS DRØM å bli journalist. Sportsjournalist.

- Jeg var ikke gamle skrotten heller, før jeg skrev de første linjene om fotball i Halden Arbeiderblad.

Men i dag tenker han ikke noe på om livsløpet kunne ha blitt mer preget av OL enn av LO:

- Jeg har hatt et flott og spennende liv. Jeg har måttet slåss, men jeg har aldri grudd meg til noe. Det gjør jeg ikke nå heller når jeg skal slutte.

HÅGENSEN BANNER når han blir sint, og av og til ellers også:

- Det hender jeg gjør det på talerstolen. Men det skjer ofte fordi jeg synes de andre blir for tamme.

- Noe du misliker ved deg selv?

- Når jeg farer opp og er utidig og urettferdig mot noen. Det har nok hendt og kan fortsatt hende. Jeg er ikke utstyrt med den lengste lunta.

Uærlighet er det han misliker mest hos andre.

- Jeg forsøker å være åpen sjæl og setter pris på at andre er åpne og ærlige mot meg.

MEDIENE HAR likt hans uvørne stil.

- Men jeg har ikke alltid likt medienes krav om å skulle stå til rådighet 24 timer i døgnet. Det er en meget krevende livsstil, selv om jeg vet hvor viktig det er. Nå har jeg lyst til å leve et helt nytt liv. Jeg vil fortsatt være aktiv, men hvor aktiv vil jeg vente med å avgjøre til jeg vet hvor mye overskudd jeg har.

TRER AV: Yngve Hågensens innsats som LO-leder vil plassere ham blant de største i norsk fagbevegelse. Vi møtte ham på toppen av Folkets Hus og snakket om rørsla, Røkke og livet...