Nede for telling

- Fredsprosessen er ikke død, den ligger bare i koma, sa den palestinske lederen Abu Mazen forleden. Gjenopplivningsforsøk er dermed mulig - både nå og seinere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksminister Knut Vollebæk har besøkt Midtøsten på et tidspunkt hvor partene forsøker å blåse liv i de fastlåste fredsforhandlingene. Den nye norske regjeringen fortsetter der Bjørn Tore Godal og Jan Egeland slapp, men det spørs om norsk tilbud om bistand hjelper særlig akkurat nå. For kaoset har ikke vært større siden Oslo-avtalen ble undertegnet for mer enn fire år siden.

  • Forhandlingskriser mellom israelere og palestinere har vi vært vant til. Interne stridigheter har heller ikke vært uvanlige. Men nå sliter hovedpersonene selv med så store problemer at fredsprosessen nok må belage seg på å forbli i koma en god stund framover. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har aldri vært noen tilhenger av Oslo-avtalen. Taktikken hans har tydeligvis gått ut på å trekke fredsprosessen i langdrag. Mens utbyggingen av jødiske bosettinger på Vestbredden fortsetter, skal palestinerne litt etter litt få noen få nye landsbyer å herske over. Til slutt vil situasjonen på bakken ha umuliggjort en palestinsk stat.
  • I øyeblikket synes Netanyahus taktikk ikke å lykkes. Det må han ta hovedskylda for. For ikke bare har han lagt seg ut med sin gode venn og hovedallierte Bill Clinton. Også amerikanske jøder og israelere, enten de tilhører høyre- eller venstrefløyen, begynner nå å tvile på Netanyahus evner som politisk leder.
  • Når Clinton velger å møte Shimon Peres framfor Netanyahu, må det være noe alvorlig galt fatt. Én årsak er at amerikanerne rett og slett ikke finner seg i Netanyahus egenmektige opptreden på fredsarenaen. Like viktig er trolig det geopolitiske aspektet: Skal amerikanerne beholde et skinn av troverdighet i araberverdenen, er de nødt til å vise litt avstand til den israelske statsministeren. Netanyahu har klart å bli uvenner med nære arabiske allierte som Jordans kong Hussein og Egypts Hosni Mubarak. Føreløpig er ikke den generelle tilnærmingen mellom araberverdenen og Israel truet. Det er positivt og et klart tegn på at Abu Mazen nok kan ha mye rett i sin medisinske diagnose. Men Netanyahu er også i ferd med å bli venneløs i Israel. Det kan koste ham og fredsprosessen mer - i hvert fall på kort sikt.
  • For halvannet år siden var Netanyahu en sterk sjef for den Likud-ledede regjeringskoalisjonen. Nå er han svekket, og det vet hans motstandere å utnytte. Bedre blir det ikke av at han også legger seg ut med egne partifeller. Kuppet for et par uker siden, der han fratok Likud-medlemmene deres demokratiske rett til å velge sine parlamentsmedlemmer, var en politisk skivebom. For å redde seg sjøl måtte han sparke sin stabssjef Avigdor Lieberman. Det var slik det begynte med president Richard Nixon også.
  • - Vi vil ikke gi tilbake en centimeter mer av Vestbredden til palestinerne, sier høyrefløyen i den israelske regjeringen. Da hjelper det ikke at Netanyahu har tilbudt Arafat noen små prosenter nytt selvstyrt land. Hvis høyrefløyen vinner fram, kan venstrefløyen i regjeringen gjøre opprør. For der ønsker noen til og med å opprette en palestinsk stat. Det beste for Arafat ville kanskje ha vært å la den israelske regjeringen spise seg sjøl opp innenfra. Spørsmålet er om han har tid til det. For sjukdommen synes å tære på palestinernes ubestridte leder de siste 28 åra.
  • Det faktum at Arafat fremdeles arbeider over 20 timer i døgnet viser at han neppe er så sjuk som de største pessimistene hevder. Han innrømmer imidlertid selv at han ikke er i toppform for tida, og bare det er et tegn på at noe er galt. Mye kunne nok vært lettere om Arafat hadde utnevnt en kronprins. Når det ikke skjer, åpner han for en maktkamp som også kan få konsekvenser for fredsprosessen. Abu Mazen er i realiteten palestinernes nummer to i øyeblikket, og han skal ha støtte fra de mektige sjefene for palestinsk sikkerhetspoliti. Men mye kan skje, og mange frykter at en eventuell maktkamp kan bli blodig.
  • Takket være utenriksminister Knut Vollebæk ble en palestinsk politisk fange løslatt onsdag. Mens fredsprosessen fortsetter i sin koma-tilværelse, får man ta til takke med små gledesdrypp.