Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nede i høyrebølgen

Høyrebølgen har ikke lagt seg, men Høyre får den ikke under seg. Meningsmålingene viser at det er like mye kraft i de blåaktige dønningene som da de løftet Willoch på det høyeste. Men partileder Jan Petersen blir liggende på magen og padle mens det er Carl I. Hagen som har funnet balansen og surfer bredbeint på bølgens topp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Borgerlige statsråder sitter i regjeringskontorene fordi det er et borgerlig flertall i Stortinget, men de kommer altså ikke fra Høyre. Foran landsmøtet som åpner i Oslo Plaza i dag, innrømmer Jan Petersen at han har mange medlemmer i partiet som synes det er ugreit at det lot seg gjøre å danne en borgerlig regjering uten deres parti. Ledelsen vil gjerne smøre dette sviende skrubbsåret med salvende formuleringer om at Bondevik-regjeringen er et administrasjonsråd som fører stortingsflertallets politikk. Men det lindrer ikke helt. Høyre er et statsbærende parti som har ivaretatt og målbåret middelklassens og overklassens interesser og ideer. Partiet har vært stort når strømningene, eller bølgene om man vil, har gått til høyre. Det er ute av takt med samfunnet og seg selv når høyresiden samler godt over 30 prosent oppslutning, mens partiet ligger under 15.

  • Javel. Petersen ber om forståelse for at han ikke kunne forutse den dyptgripende virkning av Thorbjøn Jaglands 36,9-harakiri. Han innrømmer at det var dumt å kalle sentrumsalternativet et luftslott. Mon han ikke i stedet burde stå fast på at han langt på vei fikk rett? I det sentrumsalternativet han karakteriserte foran valget i 1997, var Senterpartiet stort og i balanse med Kristelig Folkeparti. Valget kullkastet dette, men uten at Høyres ledelse klarte å komme i posisjon. Petersen gir Senterpartiet skylda for at Høyre ble holdt utenfor regjeringsdannelsen, men det var også et nederlag at Høyre ikke klarte å manøvrere seg i posisjon da Jagland faktisk holdt ord og leverte sin avskjedssøknad.
  • Foran budsjettbehandlingen i fjor skaffet Petersen seg ryggdekning i partiet for å kjøre en så hard markeringslinje at den kunne føre til regjeringens avgang. Hadde han løpt linen ut, fulgt rådet fra høyrehistoriker Francis Sejersted og hjulpet Jagland tilbake i posisjon, ville ministeriet Bondevik blitt en episode og bevist at i en borgerlig regjering må Høyre være med. Men nok en gang var det Anne Enger Lahnstein som grep øyeblikket. Hun så trusselen, rev alle gjerder mot Fremskrittspartiet og skyldte snuoperasjonen på at Thorbjørn Jagland var på regjeringsjakt og derfor en umulig samarbeidspartner.
  • Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet oppnådde å bli tatt inn i varmen og har festet grep på ytre høyre. «Tøffe» Jan Petersen med sitt «ikke en krone mer i skatt» fikk femten minutter i rampelyset. Et knapt halvår seinere er det partnerne Hagen og Bondevik som har klart å sette sin politiske kapital i arbeid. Petersens konto er tilbake i utgangsleiet. For å si det sånn.
  • I dag må han overbevise landsmøtet om at han skimter lys i tunnellen uten at delegatene frykter at det er toget han ser. De må få et glimt av partilederen i enden av rekken Hambro, Lyng, Norvik og Willoch. I nøktern tro på at hardt arbeid vil lønne seg, har Høyreledelsen lagt opp til et gammeldags landsmøte med kommunalt manifest, verdens beste skole og mer av Høyres helsepolitikk. Det er solid og har lange linjer der det blir presentert i biblioteket i Høyres Hus med Stortingets forhandlinger i brunt skinn fra golv til tak på alle vegger.
  • Men mye av Høyres ideer og program ble gjennomført som politisk fellesgods etter at Arbeiderpartiet moderniserte seg i 1987. Samtidig vant USA og NATO-alliansen Den kalde krigen. Folket sa enda en gang nei til EU i 1994. Med Norge i krig med Jugoslavia er det heller ikke rom for utenrikspolitisk kritikk av regjeringen. Marerittet som kan ta nattesøvnen fra enhver konservativ tillitsmann, er at Høyre nå stirrer ned i den politiske avgrunnen der Venstre forsvant.