Nederlaget i presidentvalget ble vendepunkt for Gore

Fredsprisvinneren en politisk ringrev.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Presidentvalget i 2000 ble et vendepunkt for Al Gore, som hadde 24 år bak seg i Kongressen og Det hvite hus da han måtte svelge det forsmedelige nederlaget. Gore valgte kampen for å redde kloden som sitt satsingsområde og ville være verdens klimasamvittighet.

Dette temaet var ikke fremmed for Gore (59), som under sine åtte år som Bill Clintons visepresident hadde vært opptatt av miljøet. Men etter at han forlot toppolitikken ble det klimaspørsmål som fylte hverdagen.

Da 2005 var gått over i historien som den verste stormperioden i USAs historie, kom Gore med filmen «En ubehagelig sannhet». Han ville avdekke myter og misforståelser som global oppvarming er forbundet med.

Han legger ikke fingrene mellom når alvoret i situasjonen skal beskrives, samtidig som han er overbevist om at det ennå ikke er for sent å gjøre noe for å snu utviklingen. Men det haster.

Skjebnevalget

Gore vant det spennende valget i 2000, men tapte Det hvite hus. Etter over 30 dager med fintelling i Florida og stadig nye runder i rettssalene, ble George W. Bush innsatt som president av USAs høyesterett med én stemmes overvekt.

Det var andre gang Gore forsøkte å bli president og han var så nær, så nær. Første gang var i 1988, men da tapte han nominasjonskampen mot Michael Dukakis. Og han gjorde ingenting for å posisjonere seg fram mot valget i 1992, men konsentrerte seg i stedet om å bistå sin trafikkskadde sønn.

Gore vokste opp med politikk, som sønn av en senator fra Tennessee. Albert Gore senior var medlem av Representantenes hus 1939-53 og senator i tre perioder (1953-71). Selv om Gore jr. regnet Tennessee som sin hjemstat, var det Washington han var oppvokst i.


Feilvurdering

Han er en av de få presidentkandidater som ikke klarte å vinne sin egen hjemstat, og mange valgeksperter mener Gore gjorde en strategisk feilvurdering da han ikke ville trekke veksler på Clinton under valgkampen i 2000.

FREDSPRISVINNER: 
Gore vant det spennende valget i 2000, men tapte Det hvite hus. Foto: Scanpix
FREDSPRISVINNER: Gore vant det spennende valget i 2000, men tapte Det hvite hus. Foto: Scanpix Vis mer

Gore holdt en av sine store taler som politiker da han 12. desember 2000 innrømmet nederlaget. Han var dypt uenig i kjennelsen i landets høyesterett, men valgte av hensyn til nasjonens beste å sette punktum for valgsirkuset.

Gore har ved enkelte senere anledninger omtalt seg selv som valgvinneren i 2000 som skal bli USAs neste president. Og han var varsom med kritikk av Bush i tiden etter valget. Etter 11. september 2001 fikk Bush nærmest heltestatus, noe han utnytte maksimalt i tre påfølgende valg.


«Gjenvalg Gore»

Under valgkampen i 2004 var det mange amerikanere som så på Gore som Demokratenes naturlige kandidat. Og slagordet «Gjenvelg Gore» ble ledetråden for de mange som mente valgresultatet i 2000 ikke var riktig.

Og ganske tidlig under valgkampen gikk Gore hardt ut mot Bush og anklaget ham for å forråde amerikanerne ved å utnytte tragedien 11. september 2001 til å rettferdiggjøre et angrep på Irak.

Fortsatt venter mange amerikanere på en klar og entydig uttalelse fra Gore selv om at han stiller som presidentkandidat. Det har vært mange halvkvedede viser fra folk som står Gore nær. Selv ikke under Oscar-utdelingene i vinter da Gore vant en pris for «En ubehagelig sannhet», kom de forløsende ord.

(NTB)