Nederlagets bitre roser

Navn: Thorbjørn Jagland Alder: 49 Yrke: Partileder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå vil blomsterbukettene og sympatien flomme inn over Thorbjørn Jagland og familien hans i Lier, men nederlagets blomster har en bitter duft, og sympatien går til et mobbeoffer. For Jagland kom omtanke og sympati for seint. Trolig kom også hans egen beslutning om å trekke seg i seineste laget. Han hadde ikke lenger noe valg. Han beholder vervet som partileder, men bare som en retrettstilling der han vanskelig kan utøve makt. Jens har overtatt skuta.

Alt lå til rette for Jagland da han overtok etter Gro, og hva var det egentlig som gikk galt?

Kanskje det var nettopp det at han fikk makta og ikke måtte gripe den selv. Han hadde vært tronarving i partiet så lenge at det var blitt umulig å gå forbi ham da Gro delabdiserte i 1992. Helt siden slutten av 1970-åra ble det sagt at AUF-lederen ville gå til topps når han bare kom til skjells år og alder.

Men det er farlig å være vidunderbarn. Han innfridde forventningene som partisekretær og partileder. Problemene kom da han skulle stå på egne bein som statsminister. Mannen som nå anklager presse og kringkasting for harde ord og overdrivelser ble faktisk båret fram på gullstol da han dannet regjering, men det var også da det begynte å rakne. Vi fikk Terje Rød-Larsen og Anne Holt. Vi fikk Det norske hus som ingen skjønte hva var. Så kom Lund-kommisjonen og skandalene. Og Grete Faremos avgang. Og så kom stortingsvalget i 1997. Resten er 36,9.

For siden det har han stort sett vært sysselsatt med å å forklare eller bortforklare sin egen avgang som statsminister og andre tabber. Mannen som hadde skolert seg for de store politiske strategier, og som faktisk er opptatt av framtida utover neste valg, viklet seg inn i sine egne meninger. Han var ikke lenger på talefot med velgerne, og mediepresset begynte. Det verste var kanskje støtteerklæringen fra Ap's fylkesledere i fjor sommer. En sterk partileder trenger ikke slik støtte, og det ble fritt fram for aviser og kringkasting å diskutere Jagland som om han var et kasus.

Jagland sier han ikke har hatt arbeidsro en eneste dag de tre siste åra. - Jeg kunne ikke ha det slik lenger, sa han i «Sentrum» i TV2 i går kveld. Men det var altså hensynet til partiet og til landet som fikk ham til å trekke seg som parlamentarisk leder og statsministerkandidat.

Han satte partiet framfor sin egen posisjon og gikk uten et vondt ord til noen. Like smilende beskjeden som han kom, men kanskje litt mindre blåøyd.