SREBRENICA: Ytterligere 175 bosnisk-muslimske menn som ble drept i Srebrenica, fikk sitt endelige hvilested nylig, 19 år etter massakren. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB scanpix
SREBRENICA: Ytterligere 175 bosnisk-muslimske menn som ble drept i Srebrenica, fikk sitt endelige hvilested nylig, 19 år etter massakren. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB scanpixVis mer

Nederland gis medansvar for drap i Srebrenica

Medansvar til over 300 personer som mistet livet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En domstol i Nederland gir staten medansvar for dødsfallene til over 300 personer under massakren i Srebrenica, melder nyhetsbyrået AFP.

«Staten har erstatningsansvar for tapene som ble lidd av de etterlatte etter mennene som ble deportert av bosniske serbere fra Dutchbats leir i Potocari om ettermiddagen 13. juli 1995», fastslår domstolen ifølge nyhetsbyrået AFP.

De etterlatte har saksøkt Nederland fordi de mener den nederlandske kontingenten med fredsbevarende FN-soldater på stedet ikke ga ofrene beskyttelsen de hadde krav på.

Massakren i Srebrenica i Bosnia-Hercegovina er den verste i Europa siden annen verdenskrig. I løpet av få dager ble rundt 8 000 muslimske gutter og menn slaktet ned i skogene og på åkrene rundt byen.

I dommen heter det at Dutchbat burde tatt høyde for at mennene som søkte tilflukt i leiren, kunne bli drept, og at de trolig ville ha vært i live i dag om ikke nederlenderne hadde utlevert dem til serberne.

«Ved å samarbeide om å utlevere disse mennene, opptrådte Dutchbat ulovlig», fastslås det i kjennelsen.
Folkemord Et stort antall flyktninger strømmet til den lille muslimske enklaven i den serbiske delen av Bosnia på begynnelsen av 1990-tallet, og FN erklærte byen som «sikker sone» der de muslimske flyktningene var garantert beskyttelse.

Likevel ble den utsatt for en bosnisk-serbisk offensiv under ledelse av Ratko Mladic, som skjøv til side den lett bevæpnede nederlandske FN-enheten på 600 soldater i juli 1995.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mladic, som er kalt slakteren fra Bosnia, sitter i dag i en celle i Haag, der han er tiltalt for folkemord og krigsforbrytelser under krigen i Bosnia, inkludert massakren i Srebrenica. Rettssaken mot Mladics pågår. Også hans overordnede, den daværende bosnisk-serbiske presidenten Radovan Karadzic, som ga ordren om massakren, er fengslet i Haag.

Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har fastslått at Srebrenica var folkemord.

Serbia har under nye regjeringer beklaget massakren, men både Mladic og Karadzic står på sitt om at de opptrådte som serbiske patrioter, og de støttes fortsatt av mange serbere.

Slaktet ned I dagene etter at Srebrenica ble erobret, ble tusener av muslimske gutter og menn drept og likene begravd i massegraver, mens kvinner, småbarn og de eldste ble sendt av gårde i busser eller flyktet gjennom skogen.

Organisasjonen Srebrenicas mødre, som kjemper for rettighetene til rundt 6 000 enker og slektninger av de drepte, har i årevis søkt rettferdighet.

I april kunngjorde den nederlandske regjeringen at den ville betale 20 000 euro til de pårørende til tre bosniske menn som ble drept av serberne etter at de ble kastet ut av leiren i Potocari.

Den kunngjøringen var en følge av at en nederlandsk domstol i fjor slo fast at staten var ansvarlig for de tre mennenes død, noe som for øvrig er første gang en stat blir holdt ansvarlig for handlingene til FN-soldater som opererer under FN-mandat.
Massegraver Onsdagens kjennelse om at Nederland er ansvarlig for at ytterligere 300 av mennene ble drept, kom bare dager etter at tusener av mennesker samlet seg i Srebrenica for å markere at det er 19 år siden massakren.

Hittil er levningene av 6 066 ofre hentet opp av massegraver i Srebrenica-området for å begraves på nytt.

Massakren fant sted bare noen måneder før slutten av Bosnia-krigen, som varte fra 1992 til 1995 og kostet rundt 100 000 mennesker livet.

Srebrenica, som ligger nær grensa til Serbia, om lag 80 kilometer nordøst for Sarajevo, er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina, og de fleste som bor der, er serbere
(NTB)