Nederst på FN-lista

Er det noen som husker det borgerkrigsherjede Sierra Leone lenger?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORDMENN HAR

det best, og i det vestafrikanske landet Sierra Leone har de det verst. FNs utviklingsprogram, UNDP, topp-plasserer oljenasjonen Norge for fjerde år på rad. Sierra Leone regjerer trofast på bunnen. Nå er det på sjette året tross en strøm av vestlige hjelpere som dominerer Freetown med sine firehjulstrekkere. Like fullt er frykten stigende for at Sierra Leone kan gå i glemmeboka. Darfur er bare et stikkord. Irak et annet.

Da freden endelig kom etter ti års borgerkrig i Sierra Leone, var løftene mange. President Bill Clinton tok til orde for tung økonomisk hjelp. Og Kjell Magne Bondevik klarte, i samarbeid med Clinton, å stable opp den såkalte Bondevik-millionen i sin første statsministerperiode. Millionen var i dollar og med høy dollarkurs dreide det seg om ni millioner kroner i 1999.

WAR DON DON -

krigen er slutt - sto det skriblet på ruiner og murer da jeg besøkte Sierra Leone i 2002. Og i Aberdeen Amputee Camp i Freetown møtte jeg fembarnsfaren og bakeren Sieh Mansaray som manglet høyrehanda. I likhet med tusenvis av mennesker i Sierra Leone ble han lemlestet av opprørsbevegelsen RUF. Mansaray kunne detaljfeste skrekkopplevelsens sted, dato og minutt fra 1998. I leiren for amputerte tegnet han seg ut av traumet. Nå har Mansaray fått hus og et verdig liv takket være Bondevik-millionen og Flyktningerådets arbeid. Det har også en rekke andre amputerte. Men det er et godt stykke igjen før hjelpen man lovet er fullført. Nye krigsofre, som har holdt seg skjult fordi lemlestelse og voldtekt er knyttet til skam og overtro, dukker stadig opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

THANKI, THANKI, NORWAY,

sa Mansaray da han i fjor flyttet inn i huset sitt i Monsongo Town nord i landet. Han gråt av glede, forteller Flyktningerådets Elise Schanke som har fulgt Mansaray nært. Det har hun også gjort med andre lemlestede som nå bygger nytt liv i nye hus. Leiren for de amputerte sto i fare for å bli et utstillingsvindu for menneskelig grusomhet. Dit valfartet donorer, delegasjoner, hjelpere og nysgjerrige. Små barn, kvinner og menn uten armer og bein ble avbildet og utredet. Mange tok til tårene og lovet å hjelpe, men sympati og medynk gir ingen ny framtid. Så langt har husbyggingen fått lemlestede mennesker ut av leiren. Og ut av tanken om at eneste måte skrape til seg noen penger på, er å være ynkelig.

Sierra Leone ble ikke bare utstillingsvinduet for borgerkrigens grusomheter i Afrika. Landet skulle også være eksempelet på at det internasjonale samfunnet skulle gi så det monnet. FN sendte i startfasen inn flere soldater enn organisasjonen hadde gjort i noe annet land tidligere. For å sikre freden. Nå er det først og fremst enkeltmennesker som Mansaray som må sikres et liv for å gi både ham og landet ei framtid.

BONDEVIK-MILLIONEN

er brukt opp. Det er også den halve millionen som ble gitt til Flyktningerådets husbyggingsprosjekt i fjor. Nå venter man spent på nye millioner som må til for at hjelpen til de amputerte ikke skal bli amputert. Det er ikke lett å hjelpe alle i en trengende verden. Men det er nødvendig å forsøke.

Thanki, thanki Norway.