NORDMENN HAR

det best, og i det vestafrikanske landet Sierra Leone har de det verst. FNs utviklingsprogram, UNDP, topp-plasserer oljenasjonen Norge for fjerde år på rad. Sierra Leone regjerer trofast på bunnen. Nå er det på sjette året tross en strøm av vestlige hjelpere som dominerer Freetown med sine firehjulstrekkere. Like fullt er frykten stigende for at Sierra Leone kan gå i glemmeboka. Darfur er bare et stikkord. Irak et annet.

Da freden endelig kom etter ti års borgerkrig i Sierra Leone, var løftene mange. President Bill Clinton tok til orde for tung økonomisk hjelp. Og Kjell Magne Bondevik klarte, i samarbeid med Clinton, å stable opp den såkalte Bondevik-millionen i sin første statsministerperiode. Millionen var i dollar og med høy dollarkurs dreide det seg om ni millioner kroner i 1999.

WAR DON DON -

krigen er slutt - sto det skriblet på ruiner og murer da jeg besøkte Sierra Leone i 2002. Og i Aberdeen Amputee Camp i Freetown møtte jeg fembarnsfaren og bakeren Sieh Mansaray som manglet høyrehanda. I likhet med tusenvis av mennesker i Sierra Leone ble han lemlestet av opprørsbevegelsen RUF. Mansaray kunne detaljfeste skrekkopplevelsens sted, dato og minutt fra 1998. I leiren for amputerte tegnet han seg ut av traumet. Nå har Mansaray fått hus og et verdig liv takket være Bondevik-millionen og Flyktningerådets arbeid. Det har også en rekke andre amputerte. Men det er et godt stykke igjen før hjelpen man lovet er fullført. Nye krigsofre, som har holdt seg skjult fordi lemlestelse og voldtekt er knyttet til skam og overtro, dukker stadig opp.