Nederst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DET SISTE har flere nordmenn med mørk hudfarge, overraskende nok, fortalt meg at de opplever mindre trakassering enn før. En venninne som er adoptert fra Korea som pleide å få rasistiske bemerkninger slengt etter seg til stadighet, sier hun merker en klar bedring. Det samme sier en med latinamerikansk bakgrunn. Til og med et par afrikansknorske bekjente hevder at det hagler færre skjellsord enn før. Alt takket være muslimene.

Det er vanskelig å vite om disse historiene er tilfeldige, eller om det faktisk er sånn at jenter med hijab og menn med et arabisk utseende har tatt over som favoritthoggestabbe for hverdagsrasistene. Hverdagsrasismen er nokså vanskelig å kartlegge sikkert. Det vi vet, fra en rekke europeiske undersøkelser, er at av «etniske grupper» blir muslimer nå mest diskriminert på boligmarkedet, mest diskriminert på arbeidsmarkedet, og mest diskriminert av offentlige institusjoner. Det vil si, det er «muslimer» som blir mest diskriminert. For alle som oppfattes som muslimer, rammes – det spiller selvsagt ingen rolle om du tror på Muhammed så lenge du heter Muhammed.

TA DANMARK, der en studie viser at du har 32 ganger så stor sjanse for å bli innkalt til jobbintervju med et typisk dansk navn, enn med et «muslimsk» navn. Eller Sverige, der Dagens Nyheters undersøkelse viste at hver femte jobb på det svenske arbeidsmarkedet er stengt for folk med «arabiske» navn. I Sverige har man også spurt arbeidsgivere direkte om hva de synes om muslimer. 350 personalansvarlige skulle koble kategoriene «muslimsk mann» og «svensk mann» med ulike egenskaper som «ambisiøs», «flittig», «treig» og «initiativløs». Åtte av ti utstyrte systematisk muslimen med dårlige egenskaper.

En veldig interessant undersøkelse kommer fra Storbritannia, der BBC fant ut at mens kun 13 prosent av jobbsøkerne med afrikanskklingende navn ble innkalt til intervju, kom enda færre gjennom nåløyet hvis de hadde «muslimske» navn – bare 9 prosent. Ifølge EU-Map, som følger med på behandlingen av muslimer i sju ulike europeiske land, kan vi se en spesifikk anti-muslimsk komponent i diskrimineringen – et straffetillegg for ikke bare å være mørkhuda og av utenlandsk opprinnelse, men attpåtil muslim.

Mye tyder altså på at det etniske hierarkiet er i forandring. At «svartinger» går bittelitt opp i status, mens «muslimer» synker som en stein. Svarte muslimer havner helt nederst – i Norge er somalierne aller mest utsatt. Når norske arbeidsgivere skal si hvem de oppfatter som aller mest «fremmedkulturelle» svarer 93 prosent somaliere, med irakere på en god nummer to.

Den voksende antipatien mot folk som oppfattes som muslimer kan ikke forkles og pyntes opp som sunn religionskritikk. Når muslimer tillegges visse evig iboende karaktertrekk gjøres muslimer til en «rase», og når disse karaktertrekkene framstilles som mindreverdige og ubehagelige blir det «naturlig» å diskriminere muslimer. Vi kan verken forstå eller bekjempe denne diskrimineringen hvis vi ikke innser at det dreier seg om god gammeldags rasisme – uansett om det bryter med ideen vår om rasisme som et fastlagt hierarki av hudfarger.