Nasjonale prøver etter corona-pandemien:

Nedgang for gutta i alle ferdigheter

Resultatet av de nasjonale prøvene viser at gutter presterer litt dårligere i både norsk, engelsk og matte. Et hovedfunn er likevel at det samla ikke er en stor nedgang etter corona-stengingen i vår, ifølge Kunnskapsdepartementet.

CORONAVIRUSET: Line Vold om smitte på skoler. Reporter: Frode Andresen / Dagbladet. Video: Embla Hjort-Larsen / Dagbladet. Foto: NTB / Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Rundt 180 000 barn i 5. klasse, 8. klasse og 9. klasse har i høst gjennomført nasjonale prøver. De har blitt testet i matte, norsk og engelsk.

Resultatet viser at guttene presterer litt svakere i alle ferdigheter sammenliknet med i fjor.

Det kommer fram i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet i morges.

Ingen stor corona-nedgang

Hovedfunnet er likevel at det ikke er noen store endringer på nasjonalt nivå til tross for at skolene over hele landet var stengt i mange uker i vår, ifølge departementet.

Jentene presterer for eksempel litt bedre i år sammenlignet med i fjor i lesing og engelsk på 5. trinn. I regning presterer de marginalt dårligere på trinnet.

- Vi vet ennå ikke om prestasjonene er påvirket av at vi stengte skolene denne våren. Guttene presterer litt svakere enn i fjor, men fra andre undersøkelser vet vi at kjønnsforskjellene i for eksempel lesing har økt over tid, seier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i pressemeldingen.

Jentene ned i fjor

I fjor var det imidlertid jentene som opplevde en liten nedgang, mens guttene hadde en marginal bedring i sine resultater.

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. For elevene skal det være et redskap som skal gi bedre tilpasset opplæring. Det skal også gi kunnskap om grupper, trinn og skoler, som kan brukes i kvalitetsutvikling, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Guttene bedre i matte

Resultatet av de nasjonale prøvene viser at guttene presterer litt bedre i regning enn jentene. Jentene gjør det bedre i norsk.

I engelsk presterer guttene og jentene omtrent på samme nivå. Disse kjønnsforskjellene har vært stabile over tid.

En forsøker nå flere tiltak som har som mål å motvirke kjønnsforskjellene i skolen, blant annet satsingen på tidlig innsats.

Mindre forskjell mellom fylkene

Tallene viser at det er blitt mindre forskjell mellom fylkene de siste årene. I 2019 skiller det fire skalapoeng mellom fylkene med høyest og lavest gjennomsnittlig skalapoeng på alle prøvene i 5. klasse. I 2018 skilte det fem skalapoeng mellom fylkene både i lesing og engelsk, og seks skalapoeng i regning.

«Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå.», skriver Utdanningsdirektoratet i sin rapport.

- Gledelig

I lesing presterer rundt 32 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. I Akershus er tilsvarende tall 24 prosent.

Oslo har også færrest elever på laveste mestringsnivå i lesing, bare 17 prosent.

- De gode resultatene til osloelevene er gledelig, ikke minst i et ekstremt år som dette, sier skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV).

- Samtidig ser vi i år at det er flere elever på laveste mestringsnivå på 5 trinn. Andelen er fremdeles lav sammenliknet med resten av landet, men sammenliknet med Oslotall fra tidligere, er det litt flere. Nå må vi bruke dette for å vurdere om koronastengte skoler var spesielt vanskelig for de yngste barna, og hva vi kan gjøre for å sikre barns læring best mulig, sier hun.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer