Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nedtellingen

En utenriksminister som kjemper mot sin barndoms spøkelser. En general som har noe personlig å hevne. Sørpe fulle serbiske forhandlere. De spiller alle roller i den dramatiske nedtellingen til luftangrepet mot Jugoslavia om kvelden onsdag 24. mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

  • 144 TIMER FØR BOMBENE FALLER:

14. mars kommer en tungsindig utenriksminister Knut Vollebæk til kontoret på Victoria Terrasse i Oslo, overbevist om at både han selv og OSSE som organisasjon vil bli bedømt ut fra det som skjer i Kosovo. Nå må han ringe sine kolleger i andre OSSE-land med dårlig nytt: I Paris har jugoslavene nektet å undertegne Rambouillet-avtalen. «Det var ikke reelle forhandlinger i Paris,» sier de. Den serbiske delegasjonen ga signaler om forhandlingsvilje og aksept av deler av avtalen som var ferdigsnekret på forhånd, men USAs Madeleine Albright krever aksept for hele avtalen, inkludert en NATO-styrke med fri adgang til hele Jugoslavia. Ifølge NATO var det serberne som ikke viste reell forhandlingsvilje: De var stup fulle det meste av tida.

Kosovoalbanerne har undertegnet etter å ha blitt kjeftet opp av en fortvilet utenriksminister Albright. Det er dermed åpent for NATO-bombing, et luftangrep NATO i lang tid har truet med og knyttet sin troverdighet til. Vollebæk vet at NATO-bombene kommer. Han vet også at dersom OSSE-observatørene trekkes ut, er det fritt fram for Slobodan Milosevic. Alle OSSE-land støtter ordren om evakuering, bortsett fra den russiske utenriksministeren Igor Ivanov. Rett før klokka 14.00 ringer Knut Vollebæk lederen for OSSE i Kosovo, William Walker, og gir ordren: «Evakuer!»

  • 120 TIMER FØR BOMBENE FALLER:

Milosevic gir sine soldater ordre om å trappe opp offensiven mot UCK-geriljaen og sivile kosovoalbanere nord i provinsen. Milosevic har sendt 40000 soldater og mellom 200 og 300 tanks til Kosovo. Det er hans krig i Kosovo, og faren for full Balkan-krig, som Albright tror bombingen vil stoppe. Som barn var hun selv krigsflyktning i Europa. Hun tror fullt og fast på at Hitler kunne vært stoppet før helvete brøt løs. Nå skal en kort bombekampanje være nok. Men samtlige generaler i den amerikanske forsvarsledelsen advarer. De frykter flyktningkaos, og sier at luftkrig ikke kan stanse overgrep på bakken. Men de kjøper ett av hennes argumenter, nemlig aksjon for å beholde det amerikanske lederskapet i NATO. I grålysningen i Pristina evakueres 1380 OSSE-observatører. Lederen William Walker går med bøyd hode. «Når NATO kommer, behøver de ikke visa,» sier han bittert før han forlater sin post.

  • 96 TIMER FØR BOMBENE FALLER:

Med sine nærmeste medarbeidere drøfter Vollebæk konsekvensene av det den norske regjeringen er med på. En mulig flyktningbølge er ett av elementene de samtaler om. Leder for Vollebæks sekretariat, Ingvar Havnen, forteller at de så tendensen til det som skulle komme. «Men hva skulle vi gjøre? Skulle vi sitte rolig og se på?»

  • 60 TIMER FØR BOMBENE FALLER:

«Det er bare Milosevic og hans Serbia som nå står i veien for en fredelig løsning,» sier Bill Clinton i Washington. Han bruker nå alle sine talegaver for å overbevise det amerikanske folk og Kongressen om at bombing er nødvendig. Men folket vet ikke hvor Kosovo er, og Kongressen er kritisk.

  • 44 TIMER FØR BOMBENE FALLER:

I Beograd sitter USAs supermekler Richard Holbrooke i intense samtaler med en beinhard Milosevic. Holbrooke har i realiteten ikke noe forhandlingsrom: Milosevic må godta Rambouillet-avtalen eller bli bombet. Ifølge Holbrooke virker Milosevic fast bestemt på å ta det som kommer. Han spør ikke engang om endringer i teksten, sier en sentral kilde til Washington Post. Etter tre timers fruktesløse samtaler, gir Holbrooke opp. Milosevics siste ord er: «Jeg lurer på om vi noen gang ser hverandre igjen.» Holbrooke ser på ham: «Det kommer an på dine handlinger, herr president.»

  • 20 TIMER FØR BOMBENE FALLER:

«God kveld, mine damer og herrer. Jeg har nettopp instruert SACEUR, general (Wesley) Clark, om å starte luftoperasjoner i Den føderale republikken Jugoslavia,» annonserer NATOs generalsekretær Javier Solana.

General Clark aktiviserer umiddelbart sine krigsfartøy, ubåter og over 400 fly. Dette er øyeblikket han har ventet på, enkelte mener han har ventet helt siden krigen i Bosnia, da tre av hans kamerater døde i en bilulykke. Den amerikanske delegasjonen Clark var med i, ble tvunget av serberne til å kjøre en farlig fjellvei utenfor Sarajevo fordi de bosniske serberne nektet å garantere for deres sikkerhet på den vanlige veien. Et av kjøretøyene skled utfor veien og raste nedover fjellveggen. Clark firte seg umiddelbart ned til det brennende kjøretøyet, men det var for seint. Clark mener serberne er ansvarlig for de tre vennenes død. For Clark er kampen personlig, skriver Newsweek.

  • 4 TIMER FØR BOMBENE FALLER:

Knut Vollebæk løfter av telefonrøret. I andre enden sitter Slobodan Milosevic. I luftrommet over Europa er seks B52 bombefly fullastet med krysserraketter med kurs for Jugoslavia. På gangen i UD står Kinas utenriksminister Tang Jiaxuan. Samtalen varer i 30 minutter. Milosevic nekter å bøye av. Han gjentar utskjellingen av Vollebæk fra deres møte i Beograd i begynnelsen av mars. «Milosevic sa at jeg ser for mye på CNN,» sier Vollebæk.

  • NÅR BOMBENE FALLER:

En kinesisk diplomatbil skrenser opp foran representasjonsboligen i Parkveien 45. En kurer løper inn og meddeler at NATO har startet luftkrigen. Etter en halvtime forlater Tang Jiaxuan middagen og hytter med neven til pressefolkene: «We against! Oppose!» En time seinere er Norge i krig, og statsminister Bondevik holder pressekonferanse. «Jeg vil reservere meg mot at Norge er i krig. Vi har ikke erklært krig mot noe annet land. Vi er med i en begrenset militær aksjon.