Nedtur at Stein Erik Hagen blir

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Litt morsomt det der, at finansministeren rykker ut, humret Stein Erik Hagen etter å ha detonert en politisk bombe midt i en valgkamp: Jeg er forfulgt av den norske regjering. Mille Marie og jeg flykter til Sveits. Vi har allerede fått asyl av sveitsiske myndigheter.

Omtrent slik ordla Norges nest rikeste seg i et sommerintervju med TV2 torsdag kveld.

Hvis han ikke skjønte at det ville skape bølger i sommerstilla, trekker jeg tilbake min første reaksjon: Hagen har endelig skjønt politikk og hvordan han best kan bidra til et regjeringsskifte.

For en ting er å true med å flagge ut. Milliardærsutring har ingen sympati med, enten de deler Hagens syn på formuesskatten eller ikke. Men faktisk å gjøre det, flytte ut, er en krigserklæring som ville prege valgkampen og gi Høyre en etterlengtet sjanse til å trekke velgere med en sann horrorstory.

Derfor er det enten dumskap eller koketteri å late som de sterke reaksjonene overrasket ham. Hvorfor trodde Hagen TV2 ga ham sendetid? Fordi han er like brun som Tone Damli Aaberge?

Erna Solberg må ha trodd Høyre likevel ikke hadde dødd, men kommet til himmelen. I løpet av noen minutter tvitret hun salig at Hagen kunne bare pakke ut de 19 skreddersydde tyrolerjakkene igjen. Etter valget var formuesskatten så godt som historie. Kristin Halvorsen beskyldte Hagen for utpressing og for å stikke av fra regningen etter å ha nytt godt av krisepakker.

Ingenting nytt fra den politiske fronten, altså. Men en klassisk polarisering mellom høyre- og venstresiden som begge håpet å tjene på.

Et halvt døgn seinere viste bomba seg å være en liten kinaputt som detonerte i Hagens ansikt, nær sagt som vanlig. Ingen seere hadde fått med seg at Hagen brukte det kongelige «man» – som i «man» ser seg tvunget til å flytte til Sveits. Denne ubestemte tredjepersonen i Hagens liv er familieformuen, som hans døtre tar med seg til alpene. Selv blir Hagen boende. Det ville jo ellers vært oppsiktsvekkende patetisk om Mille-Marie Treschow ga opp sine konsesjonspliktige skoger for å spare noen kroner i utlendighet. Det må tross alt være bedre å være royalty i Larvik enn på asylmottak hos gnomene i Zürich.

Da er vi tilbake til Hagen igjen. Historien hans henger ikke på greip. Han har tjent en formue under det norske skatteregimet, og han er stolt av å ha skapt tusenvis av arbeidsplasser i slengen. Det er viktig med norske investorer og eiere. Men hva er de arbeidsplassene verdt når han uten å blunke vil flagge ut, fordi det er best for ham og hans familie? Er han like troløs som en hvilken som helst internasjonal eier? Da trenger vi ham jo ikke.

I stedet for å skape debatt om den særnorske formuesskatten, klarer Hagen stadig å gjøre viktige samfunnsspørsmål til en sak om ham og hans familie. Selv han må skjønne at folk flest ikke er voldsomt bekymret for økonomien til en mann med en 140 fots yacht, hytte til 40 millioner og milliardformue.

Det er en nedtur at Stein Erik Hagen blir. Man er i grunnen ganske lei av sutringen.