Nedtur til verdens ende

HASVIK (Dagbladet): Den irakiske legen Mohammed Talib skuer ut over mektige Sørøya. Etter 190 jobbavslag ble han lovet jobb i den lille kommunen Hasvik i Finnmark. Men i går kveld endte hans lengste og viktigste reise i fortvilelse: Selv om fylket skriker etter leger, kunne de lokale helsemyndighetene ikke love ham jobb.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter et to timers knallhardt jobbintervju, vil ikke helse- og sosialsjef Målfrid Bogen love noe som helst: - Nei, jeg kan ikke svare på om han får jobb, sier hun, og legger til at det ennå må vurderes i flere runder fordi ikke alle i utvalget var til stede på intervjuet. - Men lovet dere ham ikke jobb da han sto fram i Dagbladet for en uke siden? - Vi ønsket han bare velkommen til et intervju, svarer Bogen kort.

Politiavhør

Selv om den irakiske legen Mohammed Talib ikke fikk noe endelig nei, følte han etter intervjuet at sjansene for et positivt svar er små. - Jeg får ikke svar før i slutten av mars. Jeg kom opp hit frivillig fordi de ønsket meg velkommen. Nå får jeg ikke noe svar, det er dårlig, sier en veldig skuffet Talib. Og under intervjuet fikk han seg enda en overraskelse: Da ble han fortalt at de egentlig ikke hadde noen ledig stilling. Han opplevde også intervjuet svært ubehagelig: - Jeg opplevde intervjuet som et politiavhør. De spurte meg spesielt om kvinner, og hva jeg ville gjøre hvis en kvinne ville ta abort. Jeg svarte selvfølgelig at jeg ville følge loven og kvinnens ønsker, men de ga seg ikke og presset meg for å få fram mine følelser og meninger ut ifra religion. De stilte meg flere slike spørsmål. Jeg er en lege, en pasient er en pasient for meg, uansett kjønn, rase eller religion. Hvis de virkelig ville ansette meg, ville et slikt intervju vært unødvendig, sier han lavmælt.

Avskjed med familien

Det var ikke dette Mohammed Talib hadde ventet da han onsdag kveld glad og forventningsfull tok farvel med kona Sadika, og barna Sara (13), Ahmed (17) og Alan (25) i familiens leilighet i Oslo. Hele familien er spent på hva denne turen vil bringe for Talib. - Det som betyr noe for oss er at faren vår får jobb, om han må flytte så langt som til Hasvik har ikke så stor betydning, sier Alan som er Talibs eldste sønn. Han legger til at faren også tidligere har jobbet langt unna familien. Sadika er glad, men greier ikke å legge skjul på sin usikkerhet og engstelse. Hun gir også uttrykk for at hun er uenig med sine barn om at avstanden er uproblematisk. Talib tar et tak rundt kona si, og trøster henne med at hun kan flytte til Hasvik sammen med Talib hvis han får jobben. Sara, Ahmed og Alan skryter av farens skriftlige norskkunnskaper. De snakker mer eller mindre flytende norsk, og sier faren har lært dem å skrive norsk. På spørsmål om hva Alan, Ahmed og Sara vil gjøre i framtida, svarer nesten alle tre at de ønsker å bli lege. - Vi har opplevd krig, og vet hvilken rolle en lege har. Det er et veldig respektert yrke, hvor du hjelper mange mennesker i nød.

Hans lengste reise

Det er på tide å komme seg av gårde til Fornebu. Talib reiser seg og finner fram bagasjen. Han gjør seg klar til å møte kulda i nord med raggsokker og ull-lue, som han trer godt nedover ørene. Talib klemmer barna farvel, og kysser kona, som gir han lykkeønskinger før han forlater huset. Talib svarer «insha-allah», som betyr: Alt vil gå bra med Guds vilje. Talib må først fly til Tromsø, for deretter å ta et fly til Hasvik. Under flyturen til Tromsø titter Talib på et kart over Finnmark flere ganger. Han er spent på hvordan Hasvik vil være med sine knapt 1245 innbyggere.

Endelig fremme

På vei inn til Rådhuset i Breivika sitter Talib og tvinner fingrene. Han er stille og tydelig nervøs. Vi passerer mektige snødekkede fjell, som lyses opp av det mektige nordlyset. På Rådhuset venter helse-og sosialsjef, Målfrid Bogen, fungerende administrasjonssjef Odd Ivar Gladsø og hovedtillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund, Jan S. Olsen. - Velkommen til Hasvik, oppfordret kommunen da de leste om Talib i Dagbladet. Den lille øykommunen Hasvik på Sørøya nordvest for Alta hadde vært uten kommunelege siden mai l996. Talib er utdannet lege fra Irak. Han har 20 års praksis, godkjent utdanning i Norge, gode attester fra norske sykehus og han snakker godt norsk. Nå er han endelig på plass: Spent, men med god selvtillit forsvinner han smilende inn sammen med de tre som skal intervjue ham. Etter en time er første økten over, og de tar en pause. Mohammed Talib virker fortsatt optimistisk:

Vil ikke ringe hjem

- Jeg synes intervjuet blir unødvendig langt. Det virker som utvalget er mer opptatt av mine personlige meninger og følelser framfor det faglige, sier han til Dagbladet i pausen. Men når det hele er over, er optimismen snudd til fortvilelse. Han har ingen god følelse. Og når helse- og sosialsjefen lar seg intervjue av Dagbladet og TV2 svarer hun unnvikende. Talib skjønner at håpet om en jobb fortsatt er langt, langt borte. Kvelden i Hasvik blir ikke slik han har tenkt. Han sier han ikke ønsker å ringe hjem for å meddele familien sin de siste nyhetene. Eldstesønnen Alan har i løpet av dagen ringt flere ganger, og får til slutt snakke med faren sin. Tross stor skuffelse, trøster han faren sin: - Ikke gi opp pappa, det vil gå bra, sier Alan i telefonen. Talib er ikke bare skuffet, men også litt sint over denne fortvilte situasjonen. Igjen må han stille det uungåelige spørsmålet: Hvorfor? - Jeg vil ha en jobb, og kan ikke vente i det uendelige, sier Talib stille. - Jeg orker ikke ringe hjem til familien. Hva skal jeg si nå?

UT I KULDA: Det er en dypt skuffet og nedbrutt Talib som forlater Rådhuset i Hasvik. Heller ikke denne gangen ser det ut til at han skal få praktisere som lege.