MØYSOMMELIGE: Nå rydder (f.v.) Helene Urdland-Karlsen, Christian-Emil Ore og Bjørghild Kjelsvik opp i Nynorskordboka. Siden nyttår er redaksjonen kommet til B i alfabetet. Foto: YNGVE VOGT / APOLLON
MØYSOMMELIGE: Nå rydder (f.v.) Helene Urdland-Karlsen, Christian-Emil Ore og Bjørghild Kjelsvik opp i Nynorskordboka. Siden nyttår er redaksjonen kommet til B i alfabetet. Foto: YNGVE VOGT / APOLLONVis mer

«Neger» og «svarting» er trolig kommet for å bli

«Sjekkhefte» og «annonseakkvisitør» ligger derimot tynt an i nye Nynorskordboka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den første utgaven av Nynorskordboka kom ut i 1986. Siden har den gjennomgått tre mindre revisjoner, men nå står oppslagsverket foran en grundig ansiktsløfting.

Ifølge forskningsmagasinet Apollon skal rettskrivningsrevisjonen fra i fjor inn i verket. I tillegg skal det tas en ny gjennomgang av gammeldagse og «politisk ukorrekte» ord. Blant ordene som etter alt å dømme skal «rettes opp», er omstridte «neger» og «svarting» - og ikke fullt så omstridte «annonseakkvisitør» og «sjekkhefte».

- Det er noen ugreie ord som står der, noen ord er utdatert - og noen må vi la stå for å gi dem en ny definisjon, da de fortsatt er i bruk, sier Bjørghild Kjelsvik ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Universitetet i Oslo (UiO) til Dagbladet.

Nyord - «Ekteskap» defineres ikke lenger som et «samliv mellom mann og kvinne, bygd på rettsleg bindande avtale», sier Christian-Emil Ore til Dagbladet.

Ore er leder for Enhet for digital dokumentasjon ved UiO, og ansvarlig for den språkteknologiske delen av ordbokrevisjonen, et samarbeidsprosjekt mellom Norsk språkråd og universitetet.

- Når verden og språket endrer seg, må ordbøkene følge etter. Ta et ord som «sjekkhefte» - en gang eit viktig begrep. Nå vet ikke ungdommer hva det er, seier Marit Hovdenak, seniorrådgiver i Språkrådet og en av bokas redaktører, til Bergens Tidende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hovedformålet med revisjonen er at ordboka skal gi et best mulig bilde av det samtidige sentrale ordforrådet i norsk, utdyper hun overfor Dagbladet.

Det innebærer at ord som mer eller mindre er gått ut av bruk, som «annonseakkvisitør», vurderes tatt ut. Ordene som går ut, gir plass til nye.

- I 1986 fantes ikke ord som «fedrekvote», «aktivitetsskole» og «skolefritidsordning». Og alle ordene som er oppstått med Internett, som «app», må vurderes tatt med. Det samme med «smarttelefon», sier Hovdenak.

- Vanskelig balansegang «Neger» og «svarting» vil med stor sannsynlighet fortsatt være å finne i ordboka.

VIL BEHOLDE GAMLE ORD: Språkprofessor Finn-Erik Vinje er imot å fjerne gammeldagse ord fra ordbøkene. Foto: SONDRE STEEN HOLVIK / DAGBLADET
VIL BEHOLDE GAMLE ORD: Språkprofessor Finn-Erik Vinje er imot å fjerne gammeldagse ord fra ordbøkene. Foto: SONDRE STEEN HOLVIK / DAGBLADET Vis mer

- Det er ikke noe mål å fjerne flest mulig nedsettende ord fra boka, men dette er en vanskelig balansegang; ordbøkene blir ofte oppfattet som normative, samtidig som ordenes valør endrer seg, og det fins forskjellige måter å tolke på. Samtidig skal vi framstille ordene så nøytralt som mulig, sier Hovdenak.

- I dag lever folk gjerne til de blir 100 år. Da skal det være mulig for dem å finne ord som de selv bruker, i ordboka. «Neger» fins både i litteraturen og i det muntlige språket, sier ordboksredaktøren.

Hun understreker at det som står i ordboka, skal stemme overens med virkeligheten; i dag beskrives ei hushjelp som «kvinne som er tilsett for å gjere husarbeid».

- Den definisjonen blir trolig endret, for hushjelper kan være av begge kjønn, selv om det ikke er noe vanlig yrke her i landet lenger, understreker Hovdenak.

Det fins også ord som kanskje aldri blir inkludert i ordboka. Ord som «monstersnegl», «døgnflue» og kanskje «flatskjerm»; ordutvalget og forklaringene bør være så slitesterke at de kan holde de neste 10-15 åra.

- Burde stå Språkprofessor Finn-Erik Vinje er prinsipielt imot at ord som blir funnet for «gammeldagse», tas ut av boka. Disse ordene burde heller stå oppført, med en etymologisk redegjørelse, mener han.

- Gjør man det, tar man bort en del av vår felles fortid. Jeg begynner å bli en gammel mann, og da jeg vokste opp, sa vi «turnsko» om det vi i dag kaller joggesko. Videre er det vel få unge i dag som vet hva en svipptursekk er.

- Og hva er galt med å la «sjekkhefte» stå? Det fins mange eksempler på ord som viser tilbake på ting som ikke eksisterer lenger. Likevel vil det være trist om en ny generasjon blir avskåret fra å kjenne ordenes historie, sier professoren.

- Bare tull Vinje kjøper ikke poenget om at ordbøker ofte oppfattes som normative.

- Slagord som «Språk er makt» er bare tull. Det er ikke slik at gloser endrer virkeligheten - det er virkeligheten som endrer språket, sier språknestoren.

- PÅVIRKER SAMFUNNET: Ordbøkene blir ofte oppfattet som normative, framholder Marit Hovdenak, seniorrådgiver i Språkrådet. Foto: KNUT FALCH / NTB SCANPIX
- PÅVIRKER SAMFUNNET: Ordbøkene blir ofte oppfattet som normative, framholder Marit Hovdenak, seniorrådgiver i Språkrådet. Foto: KNUT FALCH / NTB SCANPIX Vis mer

- Problemet med undertrykking forsvinner jo ikke av at man fjerner nedsettende ord fra ordboka. Man finner jo eventuelt bare nye ord for det samme, sier han.

- Vi tror vel ikke at homofile får det bedre dersom vi fjerner «homse» - som knapt oppfattes nedsettende lenger, sier han.

Kommet til B Heller ikke sosialantropologiprofessor Thomas Hylland Eriksen synes «neger» og «svarting» bør gå ut av ordboka fordi ordene er nedsettende.

- Det ville være rart å fjerne ord som kan virke støtende, men som fins i litteraturen og dagligtalen. I samme kategori finner vi «pikk» og «fitte» - vi kan ikke ta bort dem heller, sier han til Dagbladet.

Det er ikke fastsatt noen dato for når Nynorskordboka skal være ferdig revidert. Redakjsonen startet den møysommelige gjennomgangen av hvert enkelt ord rundt nyåret, og har kommet til B i alfabetet. Da nåværende ordbok kom i 1986, hadde arbeidet med den tatt tolv år.