«Neger» på svarteliste?

Skal vi kunne si og skrive «neger», «eskimo» og «innvandrer»? Hva mener språkspesialistene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tvilsom bruksanvisning?

I NRK Østlandssendingen er disse ordene klassifisert:

«BØR IKKE BRUKES»

  • Første/andre generasjons innvandrer
  • Farget
  • Fjernkulturell
  • Fremmedarbeider
  • Fremmedfrykt, -fiendtlig, -kulturell -språklig
  • Mulatt
  • Neger
  • Utenlandsk utseende
  • Våre nye landsmenn

    «VÆR VARSOM»

  • Eksotisk/etnisk mat
  • Fremmedspråk
  • Innvandrer
  • Mørkhudet
  • Norsk statsborger
  • Svart/Sort
  • Tidligere Jugoslavia
  • Utenlandsk opprinnelse
  • Utlending

    «GREIE BEGREPER»

  • Asylsøker
  • Etnisk gruppe, minoritet, opprinnelse
  • Flerkulturell
  • Flyktning
  • Minoritetsbakgrunn
  • Muslimer
  • Nasjonalitet
  • Norske muslimer
  • Norskpakistansk, -chilensk, -vietnamesisk osv.
  • Bindestreksbarn
  • Tokulturell
  • Tverrkulturell

DET RÅDER babelsk forvirring om ord som beskriver etnisk opprinnelse. Noen hører en rasistisk bilyd når «neger» nevnes. Andre sier det er holdningene våre som må bekjempes, ikke ordene.

En av yppersteprestene i Norsk språkråd, rådgiver Vigleik Leira, hevder det er «greit» å bruke neger og innvandrer . Eskimo , som betyr «de som spiser rått kjøtt», kan erstattes med «inuitt» («menneske»), men også «eskimo» er greit, ifølge Språkrådet.

Redaktør Boye Wangensten i «Bokmålsordboka», et av Norges største ordboksverk, er mer forsiktig, og sier at han nå vil se nærmere på omtalen av «neger».

Redaksjonen i NRK Østlandssendingen, som har mange medarbeidere med flerkulturell bakgrunn, har utarbeidet en egen «svarteliste» der «neger» er på indeks. Det kan ikke NRKs språkkonsulent helt godta.

- Jeg vil ikke totalforby bruken av ordet neger, det kan være riktig i noen få sammenhenger, men jeg vil mane til forsiktighet og omtanke, sier professor Ruth Vatvedt Fjeld.

NESTOR I NORSK språkveiledning, professor Finn-Erik Vinje, er skeptisk til manipulering.

- Vi kan trikse med ordene og si «innsatt» i stedet for «fange». Det kan nok være politisk korrekt å si «afroamerikaner», men fordommene våre vil likevel bestå, og snart vil de gamle forestillingene klebe ved de nye ordene. Likestillingstanken og den gode vilje kan drive begrepene ut i parodien: «Landsforeningen for Lesbiske og Homofile» er omtrent like logisk som landsforeningen for bergensere og nordmenn... Selv om hensikten altså er den aller beste: Språket påvirker ikke virkeligheten i den grad mange liker å tro, sier Vinje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunnskapsforlagets «Store norske leksikon» har følgende tekst til oppslagsordet neger: «(av lat. 'svart') betegnelse for den meget uensartede befolkningen med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara, og for etterkommerne av afrikanske slaver overført til Amerika. De fleste steder foretrekkes ord som svart, afrikaner eller afro-amerikaner (afrikansk-amerikaner) fremfor neger , som oppfattes som rasistisk og nedsettende betegnelse.»

I «Barnas leksikon» (utgis av De norske Bokklubbene) er det fritt fram: «Også i Amerika er det mange negre,» leser vi. «Forfedrene deres kom dit som slaver fra Afrika. De måtte arbeide hardt og led mye vondt. Derfor er det noen av dem som ikke liker navnet neger, men i Afrika er det et hedersnavn.»

Ser vi bort fra formuleringen «navnet neger», kan man stille spørsmål ved sannhetsverdien her.

Den prestisjetunge «Bokmålsordboka» (utgis nå av Kunnskapsforlaget) har denne oppføringen under neger : «gj. ty. og fr. fra sp. og port. negro 'svart') person som tilhører el. kommer fra folkeslag med svart el. mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara.» Altså ingen tilføyelse om at ordet oppfattes rasistisk og nedsettende.

Redaktør Boye Wangensten i «Bokmålsordboka» sier det er god grunn til å vurdere ord som virker støtende og vil se nærmere på ordet «neger».

- Hvem bestemmer hva som skal oppføres under et oppslagsord?

- Redaksjonen må ta hensyn til hvordan ordene blir brukt i det levende språket. Språkforskere ved Seksjon for leksikografi registrerer for eksempel ordbruk i massemediene og i litteraturen. Tidligere ble nye ord registrert manuelt. Nå skjer innsamlingen automatisk, med nettlesere som behandler opptil en million ord i uka.

«Bokmålsordboka» har egen nettutgave, og en endring bør ikke ta lang tid, sier Wangensten.

OMDØPINGSMANI har ingen god klang i Norsk språkråd og Vigleik Leira framholder:

- Det er ikke blitt færre sinnssyke etter at ordet «asyl» ble erstattet av «psykiatrisk sykehus».

Leira ser ingen grunn til å bytte ut dverg med kortvokst eller nudist med naturist . Han utdyper bruken av ordet «neger» på denne måten: Når en neger deltar på friidrettslandslaget til Østerrike eller Frankrike, kan det være ønskelig å vite at vedkommende er - nettopp - neger. Ordet betyr jo svart og er i seg selv ikke nedsettende.

- Ønsker ikke en person å bli kalt neger, må det respekteres. Men å bruke «neger» i f. eks. et avisinnlegg bør være uproblematisk. I utgangspunkt kan jo hvilket som helst ord lyde nedsettende, sier Leira.

- Er det likevel ingen grunn til å revurdere oppfatningen av «neger»?

- Dette er kanskje noe Norsk språkråd kommer til å se på.