Neglesprett, platina og kuldegym

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GATEKONSERT Artist: Di derre Sted: Egertorget, Oslo Publikum: Forbausende mange i minus åtte. Innspilt: 10 403 kroner og 50 øre EGERTORGET (Dagbladet): Di derre satte egentlig «Julemusikant»-rekord i går. For bandet orket bare fire låter i minus åtte, men da hadde musikantene allerede fått neglesprett, platinaplate for 50 000 solgte av CD'n «Gym» og det lå hele 10 403 kroner og 50 øre i den svarte Frelsesarmé-gryta. Foreløpig er det Namsos-gjengen i D.D.E. som har innsamlingsrekord. Forrige lørdag sopte de inn over 12 000 kroner til det gode formål i løpet av 45 minutter og mange låter. Di derre kunne nok matchet dette, hadde ikke kulda vært bitende sinna. For det var rett og slett vanskelig for gitarist Knut Nesbø å få med seg fingra, de var blå, hvite og stive, en slags vikingutgave av JJ Cold. Men, folk som kom forbi ble ikke skuffet fordi minimini-konserten ble gøyal og, som en sa: Frelsesarmeen er de eneste jeg støtter, dem stoler jeg på.Akk og litt Vea Så litt om musikken. Di derre åpnet først med den vemodige balladen om den gamle skøyteløper'n Erik Vea. - Ettersom Vea er her i dag, sammen med dattera si på handletur, så tar vi sangen om han først, før han forsvinner, sa Jo Nesbø, som ikke visste det Erik Vea og den humane Mammon visste. For etter at «er det noen som husker Erik Vea fra NM på skøyter i 73..» var over, tok en annen Erik, fra plateselskapet, mikrofonen og introduserte herr Vea fra Sørum. Han var ikke gått hjem, men nemlig kommet for å overrekke Di derre en platinaplate. - Jøss, det var derfor du var her, var kommentaren fra fem lykkelig gymgutter. - Ettersom konserten er til inntekt for Frelsesarmeen, auksjoneres denne platinaplata ut. Er det noen som vil gi 50 kroner? begynte Jo Nesbø.Egertorgets kor Den 50-lappen var en meget beskjeden begynnelse. For blant de 400-500 som flokket seg rundt bandet, var det mange som gjerne ville ha denne suveniren på veggen hjemme. Budene var kjapt oppe i 1000 kroner, og til slutt endte Di derre i platinautgave hos en fyr fra Bergen. Han bladde opp 1800 kroner som gikk rett i gryta. Takk. Deretter ble det tid til tre låter til før frostettermiddagen sendte bandet og den humane M. på kafé. Folk ville nok gjerne også ha hørt «Vårt korps», men den blåste bort. Derimot er det sjelden et så stort Egertorg-kor synger 1,2,3 og slår floker i takt som da Nesbø bøy opp til «Rumba med Gunn». Og, folk ville gjerne at «Jenter» skulle komme, men vi skjønte bandet godt, de valgte «Jakka mi». Den varmet da også. Og, for å si det rett ut på dyrespråket, det var for bikkje og puddelkaldt når halsene er såre, men vi fikk «Viking Proff». PS: Litt varmere ble det etterpå da «takk for at dere stilte opp»-kaffen ble påkledd en stiv strak avec. Merk, 1 (en). Det er jo nesten kirkekaffe.