Nei-general sier ja til ny EU-debatt

- Jeg kan forstå at over halvparten av den norske befolkningen ønsker en ny EU-kamp, sier Arne Haugestad. Men nei-generalen fra 1972 mener det er på tide å diskutere prosedyrene for et medlemskap før vi starter en ny EU-kamp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er for seint å diskutere prinsippene om dødsstraff når krigen har startet - reglene bør lages i fredstid, sier Haugestad.

Mye i EU har endret seg de siste årene. Det erkjenner selv en ihuga nei-mann som Arne Haugestad. Han har vært igjennom to EU-kamper.

I 1972 var han daglig leder i Nei til EU. Hva han mener i dag, ønsker han ikke å si noe om.
- Utvidelsen østover i Europa gjør kanskje et EU-medlemskap mer aktuelt for Norge. Samtidig ser vi at det ja-siden i 1972 kalte skremselspropaganda - en utvikling mot en europeisk union - er blitt en realitet. Jeg kan forstå at over halvparten av den norske befolkningen ønsker en ny EU-kamp, slik meningsmålingen som ble presentert i Dagbladet i går viser, sier Haugestad.

Men først mener han vi må diskutere hvordan et medlemskap eventuelt skal bli til, rent forfatningsmessig.

Strategidebatt

- Jeg ønsker ikke å starte en ny medlemskapsdebatt, men ønsker å bidra til at en eventuell ny debatt skal bli ryddigere enn de to forrige, sier Haugestad.

Han mener debatten både i 1972 og i 1994 ble tilkludret fordi vi skulle stemme over både den prinsipielle siden ved et medlemskap og resultatet av forhandlingene mellom Norge og EU.

- For mange motiver for og mot medlemskap har blitt debattert, alt fra språk, næringsinteresser og været, for den saks skyld. De viktige spørsmålene har ikke blitt fokusert godt nok. Spørsmål om suverenitetsavståelse til et overnasjonalt organ og medlemskap i en union har kommet i skyggen. Det ønsker jeg vi skal unngå hvis vi får en ny debatt.

Én avstemning

Ved de to forrige avstemningene fikk det norske folk si sin mening etter at myndighetene hadde forhandlet seg fram til en avtale med EU. Den framgangsmåten er det ulike meninger om i dag. Statsminister Kjell Magne Bondevik sa seinest på sin halvårlige pressekonferanse før jul at det bør holdes to folkeavstemninger.

Én om Norge skal forhandle om et medlemskap, og én etter at forhandlingsresultatet er klart. Det mener Haugestad er helt unødvendig.
- I de aller viktigste spørsmålene som bør bli lagt ut til en folkeavstemning - suverenitetsavståelse og unionsmedlemskap - vet vi allerede hva vi har å forholde oss til. Vi vet at vi må godta Romatraktaten, vi vet hvordan den økonomiske utviklingen i EU er blitt, i euro-samarbeidet, arbeidsledighetsspørsmål og andre viktige saker. Det som vil komme ut av forhandlingene vet vi også mye om på forhånd, etter å ha vært igjennom to forhandlinger. Detaljene som vil endre seg etter en forhandling, som vil berøre begrensede næringsinteresser og om overgangsordninger, er saker Stortinget kan avgjøre etter grunnlovens bestemmelser, sier Haugestad til Dagbladet.

Han mener at å gå fram på samme måte som ved de to foregående avstemningene, vil gi et temmelig uryddig inntrykk av Norge internasjonalt.

- Det bør ikke legges mye arbeid i å forhandle med oss når vi har sagt nei to ganger tidligere. Dessuten er det en inkonsekvens i å starte forhandlinger hvis det viser seg at det er motstand på prinsipielt grunnlag, sier Haugestad.

Regjeringa bør gå

Arne Haugested hevder det i dag ikke finnes noen reell opposisjon i Norge. Så lenge nei-partiene sitter i regjeringsposisjon, mener han det ikke er noen som taler nei-folkets sak på Stortinget.

- Hvis sentrumspartiene virkelig er opptatt av at Norge skal holdes utenfor EU og representere noe annet enn det EU gjør, burde de ha vist det . Da stortingsflertallet ikke ville bevilge en tusenlapp ekstra til minstepensjonistene, stilte Bondevik kabinettspørsmål. Det at han ikke stiller kabinettspørsmål for å unngå at Stortinget vedtar veterinæravtalen med EU og Schengen-avtalen, kan tolkes som at regjeringen ikke vurderer de sakene som like viktige.

Det er forferdelig. Jeg mener sentrumsregjeringen ikke burde anbefalt noen av de to avtalene selv om konsekvensen hadde blitt regjeringens avgang, sier Haugestad til Dagbladet.