Nei og atter nei, Anne

Anne Enger Lahnstein fikk smake sin egen medisin. Partiet og opprørsalliansen hun har brukt hele sitt politiske liv til å bygge opp, tok styringen og strammet henne opp. Hennes støttespillere ville igjen høre et rungende nei.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STRAMMET OPP: Anne Enger Lahnstein ble strammet opp av sitt eget fotfolk. I går ble hun tvunget til å stemme imot veterinæravtalen hun som statsråd var innstilt på å anbefale.

Partiets tillitsvalgte og grasrot nektet å godta at Lahnstein ville stemme for veterinæravtalen. Hun fikk værsågod snu. Lahnstein bedyrer selv at hun ikke er overkjørt av partiet, men uansett la hun seg flat.

Det som i mars ble oppfattet som en politisk korrekt og regissert protest fra Senterpartiets landsstyre, et vedtak om å gå imot veterinæravtalen, utviklet seg denne uka til et opprør som ikke lot seg stanse. Det var mer trøkk i saken enn både Anne, Johan J. Jakobsen og angivelig også partisekretariatet hadde regnet med.

  • Senterungdommen ga Anne valget mellom å si nei til veterinæravtalen eller å bryte ut av regjeringen.
  • Fylkeslederne truet med ekstraordinært landsstyremøtet - en slags straffeeksersis - hvis ikke Sp-statsrådene holdt seg til vedtaket.
  • Partikontoret druknet i telefoner, telefakser og protestskriv mot lunken opptreden.
  • Tidligere statsminister Per Borten rykket ut i Dagbladet med råd til Anne om å ta dissens.
  • Presse og kringkasting fanget opp kombinasjonen av økt smittefare, helseskade og politisk drama.
  • Forbrukerrådet, Statens helsetilsyn, veterinærforeningen og Folkehelsa ga opprørerne legitimitet.
  • Meningsmålinger (4 Fakta) viste at 65 prosent var imot veterinæravtalen. Av Sp-velgerne var 98 prosent imot.

- Det oppsto en pressa og alvorlig situasjon. Når det kommer et så massivt og entydig krav fra partiorganisasjonen, kan ikke det overses, selv om jeg helt til i går var imot å ta dissens, sier Lahnstein.

Også partikollegene Magnhild Meltveit Kleppa, Marit Arnstad og Ragnhild Queseth Haarstad dissenterte. Bare finansminister Gudmund Restad og fiskeriminister Petter Angelsen sluttet seg til regjeringens tilrådning.

Seinest tirsdag denne uka var tonen en helt annen. Parlamentarisk leder Johan J. Jakobsen forklarte da logikken i at Sp's stortingsgruppe ville stemme mot en forventet enstemmig anbefaling fra regjeringen. Avtalen var i praksis allerede fordøyd som en bitter realitet da man valgte å danne regjering.
- Hadde vi vært innstilt på å sette hardt mot hardt, ville vi ikke gått med i regjeringen. Hadde vi allerede da bestemt oss for å overse stortingsflertallet, kunne ikke regjeringen ha fortsatt.

Med andre ord: Dannelsen av en sentrumsregjering var viktigere enn å svelge veterinæravtalen.

Politisk press

I går lød Jakobsen slik:

- Politisk press har påvirket situasjonen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det trøkket som er kommet fra partiorganisasjonen har ført til en ny vurdering.
For i utgangspunktet var strategien klar:

Landsstyrets mye omtalte resolusjon fra mars i år ble tolket slik at det var nok om stortingsgruppa stemte imot.

- Siden det ikke sto noe eksplisitt om regjeringen i resolusjonen, tolket Anne og de andre statsrådene den som en henstilling til stortingsgruppa. De forsto det slik at landsstyret godtok at regjeringen la fram en positiv innstilling, sier Sigbjørn Gjelsvik.

Etter hvert ble det klart at de fleste mente at også statsrådene skulle holde seg til resolusjonen. I utgangspunktet mente Senterungdommen at hele regjeringen skulle avvise avtalen. I dag er Gjelsvik likevel fornøyd med det som er oppnådd.

Innad i regjeringen har motkreftene også hatt sentrale aktører. Politisk rådgiver i Sosialdepartementet Steinulf Tungesvik er også nestleder i Nei til EU. Nei til EUs rådsmøte kom for to uker med knallhard kritikk av Sp-ledelsen. Sammen med Per Kristian Skulberg, statssekretær i Annes Kulturdepartement, og statssekretær Åslaug Haga i Utenriksdepartementet har Tungesvik bidratt til å forme regjeringens forslag.

På plass

På grasrota har Åmot-ordfører Åse Grønlien Østmoe og Torunn Hovde Kaasa i Hjartdal i Telemark tent lyngbranner i Sp's ordførersjikt. Om lag 30 kommunestyrer har sagt nei til avtalen.

Generalsekretær Per Olaf Lundteigen konstaterer:

- Senterpartiets organisasjon er tilbake på plass.

- Hvem har spilt hovedrollen i opprøret?
- Ungdommen har spilt en viktig rolle, sammen med de gamle.

- Hva synes du om resultatet?
- Klokt. Dette er en opptreden for å vinne saken. Den synliggjør hva Senterpartiets medlemmer og velgere står for. Vi har ikke kommet fram med realitetene før nå. Men etter hvert forstår flere og flere hva det handler om. Når det først tar av i befolkningen, så tar det av som en epidemi.

- Det er ikke bare senterpartister som er imot veterinæravtalen. Det er fagfolk, veterinærer, leger, faglige instanser som Statens helsetilsyn og Forbrukerrådet. Anne Lise Bakken er da ingen kubonde. Det blir vanskelig å stemple alle disse som Sp-medlemmer, sier Lundteigen.