- Nei-sida hadde rett

Thorbjørn Jagland tar selvkritikk på vegne av ja-sida som tapte EU-avstemningen i 1994. EU må forandre sin ressurspolitikk når det gjelder fisk og landbruk før det er mulig for Norge å gå inn, skriver han i boka «Vår sårbare verden», som presenteres i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EUs landbrukspolitikk er feilslått og må legges om, skriver Ap-lederen i boka.

Jagland innrømmer at nei-siden hadde rett i kritikken i 1994.

Ja-sida bagatelliserte problemene landbruket og fiskeriene ville få ved medlemskap.

Ny politikk

Jagland sier rett ut at EU ikke har hatt noen heldig hånd med ressursforvaltningen og mener EU må utforme en ny ressurspolitikk før Norge kan søke medlemskap på nytt.

Jagland sier han er åpen for to folkeavstemninger, men slår fast at en folkeavstemning om søknad ikke kan komme istedenfor en avstemning om selve forhandlingsresultatet.

Jagland har vært EU-tilhenger hele sitt politiske liv, og var som leder av Ap en av pådriverne på ja-sida i 1994.

Fram til i fjor høst var han Norges utenriksminister. Jaglands selvkritikk og nye krav til EU vil vekke oppsikt.

Jagland mener EUs landbrukspolitikk må tilbakeføres til nasjonalstatene.

Blitt skeptisk

«Utviklingen har vist at den felles landbrukspolitikken har slått feil og må legges om. Det er riktig som nei-folkene hevdet, at vi ikke kan ha fri flyt av dyr og landbruksprodukter. Etter å ha sett systemet mer fra innsiden, er jeg også blitt svært skeptisk til styring av landbrukspolitikken fra Brussel,» skriver Jagland i kapitlet «Også EU må finne seg selv».

Ap-lederen er kommet til at det ville vært uheldig for Norge å bli en del av EUs felles fiskeripolitikk uten at den andre store fiskerinasjonen, Island, også hadde blitt med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er blitt overbevist om at ansvaret for ressursene ikke kan overlates til folk som har dem på avstand.

«Jeg har sett fra innsiden hvordan EU presser på for å komme inn på nye fiskebanker. Det er blant annet et sterkt press på fiskevernsonen rundt Svalbard. Igjen mener jeg det viser seg at den nasjonalstaten som blir mest påvirket, er best egnet til å regulere bruken av naturen på vegne av alle,» skriver Jagland, og viser til betydningen av at Norge har opprettet fiskevernsone rundt Svalbard.

Ap-lederen slår fast at en endring av EUs politikk for landbruk og fiskeri er en forutsetning for å få flertall for EU-medlemskap i Norge.

Dersom EU ikke justerer kursen her - eller Island går inn i EU - vil landbruks- og fiskeripolitikken nok en gang velte lasset for ja-sida, mener Jagland.

Jagland bruker mye plass på å dokumentere hvor marginalisert Norge er ved å stå utenfor EU og bare tilpasse seg EUs beslutninger.

Norge taper

Ifølge Jagland taper gasseksportøren Norge milliarder ved å stå utenfor EU, mens vi kunne lagt premissene for Europas energipolitikk. Sammen med Island kunne Norge også lagt premisser for fiskeripolitikk.

I stedet eksporterer vi tusenvis av arbeidsplasser innen fiskeindustrien til EU-landene.

Men Jagland advarer mot en reforhandling av EØS-avtalen som kan sette den i fare. Han satser isteden på at venstresida i Norge starter en ny EU-debatt.«Mitt viktigste anliggende nå er at vi må analysere og diskutere dette. Og når den nye regjeringen er dannet på grunnlag av at det ikke skal gjøres, bør venstresida ta denne oppgaven,» konkluderer han.

  • Han håper både ja-folk og nei-folk i «den europadebatten som vil måtte komme i neste stortingsperiode» vil innta en mer spørrende og kritisk holdning enn forrige gang.

«Ikke av taktiske grunner, men fordi det var mange ting vi ikke tok inn over oss og som nei-folk hadde rett i under folkeavstemningen i 1994»