FRAMME: Somalieren Mohamed Ibrahim (22) vokste opp i Kenya før han kom som overføringsflyktning til USA for sju år siden. I Kenya lærte han engelsk og fikk en god skolegang. Farmasøytstudenten har slått seg til ro i Buffalo, og har tenkt å bli der. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FRAMME: Somalieren Mohamed Ibrahim (22) vokste opp i Kenya før han kom som overføringsflyktning til USA for sju år siden. I Kenya lærte han engelsk og fikk en god skolegang. Farmasøytstudenten har slått seg til ro i Buffalo, og har tenkt å bli der. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Nei, somaliere er ikke mye bedre integrert i USA enn i Norge

I USA blir somaliere omtalt som arbeidsomme - i Norge som trygdemottakere. Er det virkelig så enkelt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BUFFALO / OSLO (Dagbladet): - Somalierne i USA er bedre enn oss. Mange av oss her kommer til NAV, får en tung jobb i butikk eller med renhold. Etter seks måneder sier mange at de får vondt i ryggen og orker ikke mer. Ville du da ansatt den neste somalieren som søker hvis dette skjer med flere? sier Hassan Said til Dagbladet.

Etter ni år i Norge har han nå jobbet tre år med vedlikehold for parkeringsselskapet Europark. I den refleksgule jakken er han lett synlig blant titalls norsksomaliere i en bakgård midt på Grønland i Oslo. Her samler norsksomaliere seg hver ettermiddag.

Vi er blitt servert historiene gang på gang opp gjennom åra. Somaliske innvandrere til USA er suksessrike, arbeidsomme og flittige, mens de i Norge går på trygd.

Er svaret så enkelt?

Flyktningene - Vi er alle flyktninger her. Vi går på skole og må jobbe i møte med det amerikanske samfunnet. Jeg visste ikke så mye om det da jeg kom, sier Mohamed Ibrahim (22) til Dagbladet.

Den kaldeste februarlufta har tatt en pause mens de snødekte gatene tiner kjølig. Den en gang forlatte Grant Street på Buffalos vestside spirer av innvandrerbutikker, hipsterkafeer, kirker og moskeer. Det er en av de mest mangfoldige gatene i grensebyen mot Canada helt nordvest i delstaten New York.

Det er første- og andregenerasjons flyktninger som har fått gata opp på fote igjen, slike som Mohamed Ibrahim.

Hans historie er lik som mange av hans somaliske landsmenn i Buffalo. Han er født i Somalia, men har vokst opp i Kenya og blitt utdannet der før han kom som overføringsflyktning til USA som 15-åring.

- Da vi kom hit, levde vi delvis på matkuponger. Nå studerer jeg for å bli apotektekniker og har forlovet meg, forteller 22-åringen til Dagbladet.

USA har opp gjennom tidene tatt imot over halvparten av FNs kvoteflyktninger og overføringsflyktninger - mer enn alle andre overføringsland til sammen. Somaliere er en av nasjonalitetene USA tar imot flest fra, og Buffalo er en av byene i landet som bosetter flest somaliere. I løpet av de siste ti åra har antallet overførte flyktninger til byen fordoblet seg, og somaliere er en av de største gruppene.

- Du må jobbe På den lille somaliske butikken i hovedgata, er det ingen engelsktalende, og sjefen er borte. Plutselig stenger hele forretningen. Det er tid for fredagsbønn i den somaliske moskeen noen hundre meter unna. De fleste Dagbladet treffer på er lite snakkesalige, og flere av dem snakker knapt engelsk.

Så ruller det en blå minivan opp foran moskeen, med en ung capskledd mann bak rattet. Også han er vokst opp i Kenya og kom til statene som 17-åring. Nå er Jeylani Mohammed (26) gift og med to barn Han går på skole for å bli tannlege.

- Du må jobbe, gå på skole og integrere deg. Jeg kjenner folk i Norge, og vet at det ikke er det samme, sier han til Dagbladet.

Radikalisering I Norge er somaliske flyktninger de lavest sysselsatte gruppa. Snaue fire av ti menn mellom 15-74 år med somalisk bakgrunn er sysselsatt. For kvinner er det samme tallet bare drøyt to av ti. Fire av ti somaliere i Norge lever på sosialhjelp. Med omkring 40 000 innbyggere, er somaliere den største ikke-vestlige innvandrergruppa i Norge.

I USA har Somaliere flere ganger opp gjennom åra blitt pekt på som en suksesshistorie.

Men amerikanerne har det siste året også opplevd utfordringer hos innvandrergruppa, blant annet knyttet til landets største somaliske samfunn i byene Minneapolis og St. Paul i delstaten Minnesota.

Én av fire av de 250 amerikanerne som har forsøkt å verve seg til Den islamske stat er fra Minnesota. Mellom 2008 og 2013 dro omkring 40 unge menn fra Minneapolis for å slutte seg til den militante, islamistiske gruppa al-Shabaab i Somalia.

Mange somaliere opplever også et stort klasseskille. Delstatens guvernør Mark Dayton opplyste nylig at inntekten til en somalisk familie er mer enn 70 prosent lavere enn en gjennomsnittlig hvit familie.

- Mindre fordomsfullt  TV 2s tidligere USA-korrespondent Gerhard Helskog kom i 2008 med boka «Innvandrernes supermakt», der han ba Norge kikke til landet over dammen. Norsk innvandring er feilslått, slo Helskog fast overfor TV 2, og pekte blant annet på somaliere som en gruppe han mente klarte seg langt bedre i USA enn i Norge.

- Hele mitt poeng er at utgangspunktet for flyktninger er vanskelig uansett. Likevel viste det seg at de slet mindre i USA enn i Norge. Tenk om problemet er oss, og ikke somalierne? Somaliere er dugelige folk, men de som sliter mest. USA er langt mindre fordomsfullt, og får aktivisert flyktningene mer gjennom arbeid og språk. Det er også noe vi ser mer av i Norge nå, sier Helskog.

- En myte Tilbake i bakgården på Grønland bifalles uttalelsene.

- I Norge får du ikke jobb. Jeg er ferdig med videregående og har førerkort. Hadde navnet mitt vært Jon eller Anders, hadde det vært lett. Systemet i USA er forskjellig, sier Hassan Abdalla (28).

Mannen som har fått med oss hit i dag er Bashe Musse. Den 49 år gamle bystyrepolitikeren for Arbeiderpartiet har snart vært i Norge i 30 år etter å ha reist fra Somalia.

- Det er en myte at somaliere er en problemgruppe i Norge og så mye bedre i USA, mener Musse.

På den lille byvandringen han har tatt oss med på, til bakgårdsklubber og kafeer, har vi ennå ikke kommet over en somalisk kvinne. Vi møter unge menn, eldre menn, arbeidsløse og menn med flere jobber. Mange nordmenn ser på somaliske kvinner som slørtilkledde og undertrykte. Musse mener ikke det er realiteten.

- Mange kvinner deltar i det sosiale livet og jobber. Det jeg er mest stolt av er det store andelen av de yngre generasjonene som nå tar høyere utdanning, sier han.

Bir sint Det viser også statistikken. Norskfødte barn av innvandrere gjør det langt bedre enn foreldregenerasjonen.

Musse har selv i årevis jobbet med integrering i hovedstaden som ansatt i kommunen. Samtidig har han forsøkt å være en motvekt til det negative bildet han mener skapes av somaliere i mediene og offentligheten.

- Jeg blir sint på de som sier at somaliere ikke jobber. De ressursene somaliere har, kommer ikke fram, mener han.
 

FAMILIEMANN: Jeylani Mohammed  (26) måtte vente lenge før han ble godkjent som flyktning. Tannlegestudenten har giftet seg og fått to barn i USA. Her er han på vei inn i moskeen til fredagsbønn. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FAMILIEMANN: Jeylani Mohammed (26) måtte vente lenge før han ble godkjent som flyktning. Tannlegestudenten har giftet seg og fått to barn i USA. Her er han på vei inn i moskeen til fredagsbønn. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
SAMHOLD: De fleste norsksomalierne kom fra kaos og krig til fremmede Norge. Den sterke klantilhørigheten og det samholdet blant somaliere er også synlige i Norge. Her Bashe Musse utenfor den somaliske klubben på Grønland.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
SAMHOLD: De fleste norsksomalierne kom fra kaos og krig til fremmede Norge. Den sterke klantilhørigheten og det samholdet blant somaliere er også synlige i Norge. Her Bashe Musse utenfor den somaliske klubben på Grønland. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
LETTERE: Hassan Abdalla (28) skulle gjerne bodd i USA. Han mener det norske byråkratiet er for tungvint og at det er mye lettere å få jobb over dammen. Nå er han taxisjåfør i Oslo for en somalsk drosjeeier.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
LETTERE: Hassan Abdalla (28) skulle gjerne bodd i USA. Han mener det norske byråkratiet er for tungvint og at det er mye lettere å få jobb over dammen. Nå er han taxisjåfør i Oslo for en somalsk drosjeeier. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
ARBEIDSJERN:  Hassan Said (27) har bodd i Norge i ni år. Han snakker flytende norsk, har tatt videregående opplæring og jobber i Europark. Selv mener han mange av hans landsmenn gir opp for lett.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
ARBEIDSJERN: Hassan Said (27) har bodd i Norge i ni år. Han snakker flytende norsk, har tatt videregående opplæring og jobber i Europark. Selv mener han mange av hans landsmenn gir opp for lett. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
VISKET UT: På en av de somaliske klubbene i Buffalo, er Afrika visket fra kartet. Somaliere er blant gruppene som sliter i USA. Blant annet med tanke på radikalisering og lønnsnivå. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VISKET UT: På en av de somaliske klubbene i Buffalo, er Afrika visket fra kartet. Somaliere er blant gruppene som sliter i USA. Blant annet med tanke på radikalisering og lønnsnivå. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
TRAUMER:: Norsk-somalierne Bashe Musse,  Bashir Sheikh Mohamed og Hamed Wais har alle vært i Norge i over 20 år. De er opptatt av at somaliere ikke er en homogen gruppe, og mener inntrykket mange nordmenn har av dem er feil. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
TRAUMER:: Norsk-somalierne Bashe Musse, Bashir Sheikh Mohamed og Hamed Wais har alle vært i Norge i over 20 år. De er opptatt av at somaliere ikke er en homogen gruppe, og mener inntrykket mange nordmenn har av dem er feil. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
NØKTERNT: Somalierne er ikke opptatt av de store symbolbyggene eller minaretene når de utøver islam. Her den somalske moskeen i Buffalo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NØKTERNT: Somalierne er ikke opptatt av de store symbolbyggene eller minaretene når de utøver islam. Her den somalske moskeen i Buffalo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer