- Nei til cellegift

Kreftsyke Inger Lise Eide (56) takker nei til cellegift og strålebehandling. Hun bruker sin egen medisin: Å jobbe aktivt med de traumatiske opplevelsene og innestengte følelsene hun mener er årsaken til at hun fikk kreft. - Jeg har selv ansvar for sykdommen min, sier hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Inger Lise Eides holdning skyldes en klippefast tro på at det ikke er mulig å skille psyke fra fysisk sykdom.

- Det nytter ikke bare å fjerne symptomer for å bli frisk, mener oslokvinnen.

- Jeg har valgt å la sykdommen bli en motivasjonsfaktor. Kreften har gjort at jeg tør å være mer av meg selv. Jeg har ikke følt meg syk i det hele tatt, sier Eide som i fjor høst fikk konstatert brystkreft.

Tror på indre årsaker

Hun mener årsaken til at sykdommen oppsto i kroppen hennes skriver seg så langt tilbake som til fødselen.

Inger Lise ble forvekslet med en annen baby på fødeklinikken, og mener det skapte et enormt og undertrykt sinne inni henne. Gjennom livet har andre vonde opplevelser og et vanskelig ekteskap bygd opp rundt det samme.

- Min kreft skyldes fortrengte følelser som sinne, skuffelse og skamfølelse. Vi kan ikke legge ansvaret for sykdom på andre. Har jeg årsaken til sykdommen inni meg, kan også jeg bremse den. Dette tror jeg på fordi jeg synes det er logisk, sier hun.

Mener frykt er farlig

Artikkelen fortsetter under annonsen

I likhet med alle som får konstatert kreft, reagerte Inger Lise med sjokk og vantro. To svulster i det venstre brystet hennes og flere lymfeknuter måtte raskt opereres vekk. Kort etter ble det påvist celleforandringer i det samme området, og Inger Lise ble anbefalt stråling, cellegift og antihormonbehandling

- Jeg ble helt fortvilet, spesielt skremte cellegift meg. Den angriper hele kroppens system, det ville jeg ikke gå igjennom. For meg var cellegift det samme som å velge siste utvei. Stråling er radioaktivt. Når behandling frambringer slik frykt tror jeg den virker mot sin hensikt, sier hun.

- En lege sa at dersom jeg opererte vekk hele brystet ville jeg slippe. Jeg valgte det, og takket ja til antihormonbehandlingen.

- Etter operasjonen ble jeg tilbudt cellegift og stråling som en forsikring mot at kreften ikke skulle komme tilbake. Jeg har takket nei: Når ingen vet om det er mer kreft igjen, velger jeg å tro at alt er fjernet.

Egne «våpen»

Hun bestemte seg for å ikke la frykten for kreften få overtaket. En måned etter operasjonen var hun tilbake på jobb. Hun føler seg i fin form. Hun startet sin egen kamp mot sykdommen, som for mange kan virke underlig.

Inger Lise Eide bruker alternative metoder for å kjempe mot sykdommen. Hun bruker teknikker som hjelper henne til selverkjennelse, og styrker samtidig kroppens immunforsvar med homøopati, haibrusk, vitaminer og mineraler.

Inger Lise driver et pusteintegreringssenter i Oslo, og mener åndedrettet gir mer kraft.

- Vi kan befri oss fra angst og sinne ved riktig pust. Åndedrettet kan ha en helbredende virkning for den som er villig til å bruke det, sier hun.
Vibrasjonsterapi, akupunktur og fargefolieterapi er også hennes kreftvåpen. Hun går til fysioterapeut og vurderer mer massasje for å løse opp i kroppen.

- Jeg får støtte av primærlegen min i dette valget. Sykehuslegene fortviler nok over at jeg ikke vil ta imot hjelpen de tilbyr. Jeg bærer derimot ingen nag til hjelpen jeg har fått på sykehuset, og er i ettertid takknemlig for operasjonene, sier hun.

- Jeg er imidlertid villig til å vurdere annen behandling, som strålebehandling, dersom jeg får tilbakefall, sier Inger Lise Eide.