Nei til Christian IV- ja til demokrati

De politiske og økonomiske hensynene tilsier at det ikke er spillerom for en ny Christian IV som kan peke ut og streke opp den nye bydelen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arve Solstad har et innlegg i Dagbladet søndag 17.02. med tittel «Slik bygger man ikke en by». Noen av synspunktene er det verdt å kommentere.

Arve Solstad har rett i at utbyggingen av Bjørvika er det mest storstilte prosjekt av sentral byplanlegging siden Christian IV anla Kvadraturen. De føringer som gis nå for utbygging vil være bestemmende for denne delen av byen for generasjoner fremover. Og det er en viktig oppgave å ta vare på det som er verdifullt fra fortiden samtidig som dagens behov skal innpasses på en slik fleksibel måte at også fremtiden får plass.

Men hvorledes skal byplanleggingen foregå i dagens samfunn? Byplanlegging er en komplisert prosess med mange aktører og interesser. I det demokratiske samfunn skjer det ved åpne prosesser med bred medvirkning fra både fagfolk og interessegrupper. Og en ting er helt sikkert, og det er at man ikke bygger by i dag etter Christian IV-metoden.

Vanskelig

I dagens planprosesser har Arve Solstad rett i at samordnet styring kan være vanskelig. Og veien frem til vedtakene kan være både konfliktfylt og kronglete, men prosessen for utbygging av Bjørvika går sin gang. Og byrådet gjør sitt arbeide for å realisere ikke bare Bjørvika, men hele den storstilte Fjordbyen, som vil gi Oslo en ny sjøside og byens borgere nye unike bolig-, arbeids- og rekreasjonsmiljøer - med kultur!

Over bystyrets Fjordby-vedtak og program for Bjørvika-utbygging er det visjoner og kraft som viser seg i god fremdrift. Det prioriteres i kommunen både i administrasjon og tid.

Arve Solstad karakteriserer byrådet som et skyggekabinett. Skygger av hva? Jeg er slett ingen skygge, men tar den demokratiske prosess på alvor. Og jeg tror ikke det ville vært vellykket om jeg eller byrådslederen skulle fremstå som Christian IV i dagens samfunn!

Tvil

Innlegget sår tvil om kommunen evner å ha en ledende rolle i arbeidet med å utvikle Bjørvika- Bispevika til et vakkert og attraktivt byområde. Byrådet la 28.06.2001 frem sak for bystyret om grunnlag for videre planarbeid i Bjørvika- Bispevika. Innledningsvis i saken står det: «Oslos politikere står foran beslutninger som langt på vei vil avgjøre om Bjørvika- Bispevika kan bli den edleste sten i Fjordby-diademet eller ikke.»! Bystyret fattet vedtak i saken 28.11.2001. Byrådet er opptatt av at det er bred politisk oppslutning om byutviklingen som skal finne sted i Bjørvika- Bispevika, noe som er oppnådd med bystyrets vedtak. Bred politisk oppslutning nå om planene er avgjørende viktig med tanke på at det vil gå flere valgperioder med skiftende politiske regimer innen den nye bydelen er ferdig utbygd. Planen må hvile på et robust grunnlag.

Byrådet har inngått en intensjonsavtale med staten og grunneierne i området der partene er enige om å etablere et felles eiendomsselskap for Bjørvika-området innen 01.06.2002. Forhandlingene med sikte på dette er i full gang. Partene er ikke så naive som Karl Otto Ellefsen later til å tro, at de tror at alle infrastrukturinvesteringer i området kan bekostes av grunneierne. Forhandlingene skal søke å avklare hvor mye grunneierne kan bidra med uten at det går på bekostning av politikernes mål og intensjoner for utvikling av Bjørvika-området.

Ikke spillerom

De politiske og økonomiske hensynene tilsier at det ikke er spillerom for en ny Christian IV som kan peke ut og streke opp den nye bydelen. Utformingen av Bjørvika-området blir avklart gjennom solide faglige innspill og bred medvirkning.

Reguleringsplanforslag for Bjørvika-området legges ut til offentlig ettersyn i mai, slik at alle som kjenner seg meningsberettiget, får anledning til å fremme sine synspunkter. Det er under utarbeidelse en databasert 3D-modell for Bjørvika-området. Planforslaget skal legges inn i denne modellen, slik at politikere, fagfolk og andre som måtte være interessert, får innsyn og innsikt. Informasjonskontor for Bjørvika åpnes i terminalbygningen for Gardemobanen 05.03.2002.

Den urbane nordmann er ikke så gammel, og stoltheten over hovedstaden og kjærligheten til byen kunne sikkert vært større. Men statlige og kommunale instanser samarbeider for å realisere Bjørvika.