Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Nei til djevelen»

George Bush trapper opp sin retorikk mot presteskapet i Iran. Det skaffer ham samtidig flere fiender i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ANTIAMERIKANSKE

slagord haglet i den sjiamuslimske hellige byen Najaf i Sør-Irak søndag. Tusenvis av demonstranter ropte «nei til Amerika», «nei til kolonialisme», «nei til tyranni» og «nei til djevelen». Amerikanske soldater fulgte opptrinnet, vel vitende om at sjiamuslimske geriljagrupper kan bli deres neste fiende i Irak.

Til nå har attentatene som har drept nærmere førti amerikanske soldater i Irak siden 1. mai, vært gjennomført av sunnimuslimske grupper som bor i det såkalte «sunni-triangelet», fra Bagdad og vest- og nordover. Det var hos sunniene Saddam Hussein hadde sin maktbase, og det er sunniene som frykter sin maktposisjon mest etter den amerikanske invasjonen i Irak. Når USA sier at angrepene mot amerikanske soldater har sitt grunnlag blant irakere som støtter Saddam Hussein, er nok dette bare en side av saken. Mange støttet Saddam og hans Baath-parti av opportunistiske grunner, men opplever nå å bli skviset fra jobben i forbindelse med USAs «de-baathifisering» av Irak. Slike er et lett bytte for de som rekrutterer folk til motstandskampen mot USA. Det går sterke rykter om at «skuddpremien» på en amerikansk soldat er 37000 kroner. Det er mye penger i et land der det for tida skorter sterkt på arbeidsplasser.

SJIAMUSLIMENE

som utgjør 60 prosent av Iraks befolkning, ble sterkt diskriminert under Saddam. De ble også utsatt for harde represalier etter opprøret mot den irakiske diktatoren våren 1991. I det nylig USA-opprettede regjeringsrådet, er 13 av 25 medlemmer sjiamuslimer, blant dem en av lederne for SCIRI, den største sjiamuslimske eksilgruppa. De fleste av de sjiamuslimske religiøse lederne har foreløpig ligget lavt når det gjelder kritikk av USA, og mange har tatt avstand fra væpnede angrep mot amerikanske soldater. Men dette er en skjør «fred».

Søndagens antiamerikanske demonstrasjon i Najaf kan ha berodd på en misforståelse. De startet etter at en av byens sjialedere hevdet at amerikanske soldater hadde omringet huset hans. Amerikanerne på sin side sier at de bare hadde ekstra mange soldater utkommandert i Najafs gater fordi USAs viseutenriksminister Paul Wolfowitz besøkte byen. Uansett viste hendelsen at antiamerikanske holdninger lett kommer opp til overflaten, også blant sjiamuslimer. Heller ikke sjiaene er fornøyd med en okkupasjon de ikke vet hvor lenge varer.

Men det er ikke bare innenrikspolitiske forhold som avgjør om sjiaene vil kaste seg inn i motstandskampen mot USA. Iraks sjiamuslimer har et nært forhold til sine religiøse brødre og søstre i Iran. Mye vil i tida framover derfor også avhenge av amerikanernes forhold til Iran. Og det er som kjent ikke så godt.

UNDER KRIGEN MOT TALIBAN

og Osama bin Laden i Afghanistan var amerikanerne politisk kloke. De holdt retorikken mot Iran på et lavmål og sørget dermed for at iranerne holdt en lav profil i sitt interesseområde i Vest-Afghanistan. Før, under og etter Irak-krigen har USA nesten til daglig minnet iranerne om at de tilhører «ondskapens akse», og at også de kan stå i fare for å bli angrepet. Seinest mandag kveld kom president George W. Bush med harde angrep mot Iran og advarte landet mot å støtte terrorgrupper.

Nå har ikke iranerne spilt sine kort så godt de heller. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) får ikke lov til å gjennomføre nødvendige inspeksjoner i Iran for å undersøke om landet prøver å utvikle atomvåpen. I stedet for å samarbeide med IAEA, EU og USA i denne saken, var Irans åndelige leder Ali Khamenei forleden til stede da landets nye rakett Shahab-3, med en rekkevidde til Tel Aviv i Israel, ble introdusert. Khamenei var ikke snauere enn at han betegnet begivenheten som et viktig skritt i palestinernes kamp mot Israel. Svaret fra Jerusalem var kjapt og forutsigbart: Irans atomvåpenprogram truer ikke bare Israel, men hele verden.

MEN FØRST MÅ

det bevises at Iran virkelig har et atomvåpenprogram. Og i mellomtida bør amerikanerne vise politisk klokskap, både i forholdet til Iraks sjiamuslimer og til Iran. En sjiamuslimsk geriljakrig mot amerikanerne i Irak, støttet av Iran, er ikke det George W. Bush trenger før et valgår i USA.