Nei til dommerhijab

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DOMMERHIJAB: Kvinner må gjerne bruke hijab på fritiden, i kassen på IKEA eller arbeidende på Ullevål sykehus. Men å akseptere hijab til dommerkappen, som til politiuniformen er atskillig mer problematisk. Nyheten om bred enighet i domstolsadministrasjonen om forbud mot hijab gleder meg derfor stort. Jeg er helt enig med direktør Tor Langbach som understreker at et hijab-nei handler om å opprettholde et objektivt rettssystem.

Det er på sin plass å poengtere domstolens uavhengighet. Det er selvsagt domstolsadministrasjonen selv, og verken storting eller regjering som har det avgjørende ordet om hijab skal nektes eller aksepteres. Et vedtak fattes ikke før etter at administrasjonen styrebehandler saken og sender den på høring. Jeg vil likevel benytte anledningen til å utdype min motstand i dette prinsipielle verdispørsmålet, mot hijabkledde fagdommere, som mot politikvinner med hodeplagg

Det viktigste først. Legitimitet. Dommere representerer den eneste legitime dømmende makt, mens politiet representerer eneste legitime håndhevende makt. Disse to yrkesgruppene skal handle på statens vegne, og kommer i situasjoner der det må megles mellom ulike samfunnsgrupper. Et hijab-nei her er altså helt nødvendig for å sikre en verdinøytral behandling innad, og en samlende domstol og et objektivt politivesen utad.

For det andre handler hijab-nei om likestilling. Får enkelte muslimer det som de vil, og vi åpner for at fremtidens fagdommer kan bære hijab, så er det vel rett og rimelig at sikhene får bære turban og jødene får bære kalotten sammen med dommerkappen. Denne utviklingen er uakseptabel fordi vi i Norge har en uavhengig statlig domstol, som forutsetter dommere med symbolfri uniform.

For det tredje så handler ikke hijaben utelukkende om religion. Ja, hodeplagget var opprinnelig religiøst, men hijab har den senere tid blitt et uttalt politisk symbol. Som privatperson kan du mene hva du vil, men du tar ikke med deg meningene på jobb. Lik uniform for fagdommere viser et samlende, samkjørt og objektivt rettsvesen, som er helt grunnleggende for en rettsstat. Saken i sentrum må være at menneskene som blir dømt føler at saken deres har blitt vurdert på et nøytralt og upolitisk grunnlag.

For det fjerde må vi flytte fokus fra å forskjellsbehandle minoriteter, til å isteden gi unge muslimske jenter sterke og positive rollemodeller, spesielt i yrker som dommer og politi. Det er en kjent sak at mange muslimske jenter i Norge både blir presset inn i hijaben, tilbake på kjøkkenet og inn i ekteskapet. Flere jenter får ikke delta på svømming eller leirskole. En hijab-aksept for dommere et altså en symbolhandling som legitimerer en allerede eksisterende kjønnsdiskriminering.

Aksept for det politisk betente hodeplagget som dagens hijab faktisk representerer, i kombinasjon med den verdinøytrale og symbolfrie dommerkappen eller politiuniformen er en misforstått diskriminering som kan bli veldig problematisk.