Nei til ensidig moderasjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Det er fristende å bruke fagbevegelsens velkjente argument fra lønnsforhandlingene, «nei til ensidig moderasjon», når vi ser hvordan USA har opptrådt under klimaforhandlingene i Montreal. Der er det oppnådd enighet om felles forpliktelser blant alle landene, bort sett fra USA. Bush-regimet vil ikke forplikte seg til redusert utslipp av klimagasser gjennom å undertegne Kyotoavtalen. Det til tross for at amerikanerne står for 25 prosent av utslippene som verdens miljøekspertise mener forårsaker smelting av Arktis og et villere og våtere klima andre steder på kloden.
  •  USAs holdninger er uttrykk for en manglende solidaritet med de land som forplikter seg. Landene som har undertegnet Kyoto-avtalen er innstilt på å redusere utslippene, eller holde seg innenfor fastlagte utslippsmengder gjennom kvotehandel. Det medfører kostnader, som landenes innbyggere til syvende å sist må betale. De blir gjennom avtaleforpliktelser tvunget til å vise moderasjon når det gjelder miljøforurensende virksomhet. Det kan gi seg utslag i høyere energipriser, høyere miljøavgifter etc. Vi skal være glad verdens øvrige land ikke sier «nei til ensidig moderasjon». Men det ville vært forståelig. USA opptrer i dette spørsmålet på samme måte som konsernsjefer som gir seg selv skyhøye lønninger, men nyter godt av andres moderasjon.
  •  Slike holdninger undergraver viljen til moderasjon, eller selvpålagte klimatiltak, i de landene som tar ansvar. Foreløpig har ikke forpliktelsene blitt oppfylt. Politikerne har ennå ikke sett sine velgere i øynene og bedt dem betale regningen for å være føre var. Det blir en tung prosess. Da er det ødeleggende at USA ikke er med på dugnaden. Det er også ødeleggende at populistiske partier som Frp, ikke anerkjenner den forskning som foreligger om sammenhengen mellom klimaforstyrrelser og bruken av fossilt brensel.
  •  Norge har, som en selverklært miljønasjon, en stor utfordring i å gå foran med et godt eksempel. Vi har forpliktet oss til å få ned CO2 utslippene til 5 prosent under nivået fra 1990 innen 2012. Det er et mål vi i dag er langt unna. Skal USA kunne presses moralsk til deltakelse, må land som Norge kunne vise til at vi oppfyller egne forpliktelser. Det er neppe nok, men det er helt nødvendig.