Nei til gen-laks

- Norge vil skyte seg selv i foten hvis vi skal patentere norsk laks, for kundene vil straffe alle som gir signal om en genmanipulert framtid, sier Heidi Sørensen, leder i Nettverk for mat og miljø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Patentdirektivet

Et patent gir enerett til å tjene penger på et produkt eller en prosess i 20 år etter at søknaden innvilges.

I dag gis det i Norge patent på bioteknologiske oppfinnelser knyttet til mikroorganismer (én-cellede organismer) og gener.

Den viktigste konsekvensen av å godta direktivet, er at Norge må åpne for patentering av planter og dyr og fremgangsmåter til fremstilling av planter og dyr, og at patentering av gener vil gi patentvern også for planter og dyr som genet er satt inn i.

Legeforeningen, miljøbevegelsen, sentrumspartiene og SV er blant de som jobber for at Norge skal legge ned veto mot det omstridte EU-direktivet.

Hun er oppgitt over holdningen til direktør Lars Aukrust i Forskningsrådet som i gårsdagens Dagbladet foreslo at Norge skulle kartlegge og patentere genene til laksen for å sikre norsk verdiskaping.

- Alle forbrukerundersøkelser viser at folk i Europa ikke ønsker genmanipulert mat. Selv om ikke Forskningsrådet går inn for å lage monsterlaks, vil en patentering av genene gi signal om at vi går i den retningen. Det kan føre til at Forskningsrådet oppnår det motsatte av det de ønsker, sier Sørensen.

Hun er ikke i mot selve kartleggingen av genene.

- Den vil sikkert gi nyttig kunnskap, men patentering vil derimot gi noen enerett til økonomisk utnytting av kunnskapen. Forskningsrådet burde i stedet gå inn for å kartlegge genene og deretter publisere materialet slik at alle får nytte av den. Det vil også hindre utenlandske selskaper i å ta patent på laksegener, mener Sørensen.