Nei til hyttebaronene

Hyttebaronene gjør stort sett som de vil i norsk natur - men ikke i Lom i Oppland. Ingen får sette opp noe palass i Lom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare unntaksvis gir ordfører Jarmund Øyen dispensasjon - til små hytter.

- I Lom kan alle nyte naturen uforstyrret, sier han.

- Vi har stilt store spørsmål ved hensikten med enorme hyttepalasser. Den store hytteutbyggingen er en motetopp som vi ikke ser oss tjent med å henge oss på, sier ordfører Øyen (Ap).

Lom legger seg på en mer miljøvennlig linje.

- Vi har mye uberørt natur. Det er et reiselivsprodukt som er bedre enn forstyrrende hytter, sier ordføreren. Derfor har Lom kommune lagt ned forbud mot hyttebygging.

Økonomisk tvilsomt

- Jeg setter spørsmålstegn ved den økonomiske gevinsten ved store hytteutbygginger. Flere kommuner opplever at færre og færre lokale firmaer får oppdrag når hyttefelt bygges ut, sier Øyen.

- Hyttefeltene må ha vei, vann og kloakk. Dette krever store inngrep i naturen. Hyttepalassene bruker gjerne enorme mengder strøm til oppvarming, blant annet til utendørs varmekabler. Dette er igjen med på å drive opp behovet for kraftutbygging. Jeg er ikke overbevist om at det er samfunnstjenlig, sier Øyen.

Øyen og kommunestyret i Lom har lagt seg på en linje der lokale grunneiere og fjellstyrer beholder stor grad av kontroll med det som skjer i fjellheimen.
- Andre steder er det gjerne rikmannsklubber som bygger hytter. Oppstår det konflikter, er det ikke bare å tro at en kan ordne opp sånn helt uten videre. I stedet blir en henvist til juridiske prosesser, sier Øyen.

Han tror folk kommer til å søke uberørt natur etter hvert som flere og flere hyttefelt bygges ut.

Må få bygge

- På fjellet er det masse plass. Folk må få så store hytter de vil så lenge det ikke ødelegger for andre, sier skipsreder Jens D. Ullveit-Moe. Han betalte 4,7 millioner kroner for ei hytte på Hol i 1996.
- Jeg setter pris på en kald øl og et varmt bad etter en dag på ski. Ubehaget med å leve uten strøm, varmt vann og bad hører 50-årene til, sier skipsrederen.