Nei til navn i straffesaker

Stortinget vedtok tirsdag å be regjeringen fremme lovforslag om å forby offentliggjøring av navn på mistenkte, siktede og tiltalte i straffesaker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men forbudet blir ikke absolutt, etter at Arbeiderpartiet i en stemmeforklaring understreket behovet for en rekke unntaksbestemmelser, slik at man unngår en utilsiktet innskrenkning av ytringsfriheten.

Astrid Marie Nistad presiserte på vegne av Ap tre hovedunntak fra forbudet:

Når den mistenkte selv samtykker i offentliggjøring, når offentliggjøring er nødvendig for politiets etterforskning, eller når allmenne interesser eller åpenbare hensyn til tredjemann tilsier at navnet offentliggjøres.

Nistad understreket også at regjeringen bør avvente Ytringsfrihetskommisjonens innstilling senere i år og legge vekt på kommisjonens synspunkter når den utformer den nye loven. Ytringsfrihetskommisjonens leder, professor Francis Sejersted, har uttalt seg kritisk til forslaget om å forby identifisering.

Ap og Frp

Ap og Fremskrittspartiet utgjør flertallet i denne saken. Begge partier vil at navn i straffesaker som en hovedregel bare skal kunne offentliggjøres når det foreligger en rettskraftig dom.

Det var stortingsrepresentant Olav Akselsen (Ap) som i sin tid fremmet et privat lovforslag om å forby mediene å bruke navn i omtalen av straffesaker.


Den konkrete foranledning var den såkalte Landås-saken i Bergen, der enkelte mediebedrifter navnga hjelpepleieren som var siktet for drap på pasienter ved Landås eldresenter. Hjelpepleieren ble senere frikjent.

Spenningsfelt

Mindretallet på Stortinget advarte i debatten mot at lovgiverne på denne måten skal gå inn i spenningsfeltet mellom personvern og ytringsfrihet. Flere talere oppfordret Ap om å trekke forslaget, men dette ble avvist av partiets parlamentariske nestleder, Tom Thoresen.

Gunnar Kvassheim, Venstres parlamentariske leder, mente at Aps unntaksbestemmelser vil uthule forbudet så mye at spørsmålet om offentliggjøring må overlates til en skjønnsmessig vurdering.

- Da er man tilbake i dagens situasjon. Det naturlige ville derfor være å trekke forslaget, sa Kvassheim.