Nei til OL i Tromsø

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag mottar kulturminister Trond Giske rapporten fra tre konsulentselskaper som nøye har gått gjennom OL-selskapets budsjetter for mulige vinterleker i Tromsø. Tallene vil være et viktig grunnlag for regjeringens beslutning om å si ja eller nei til en statsgaranti som trolig vil ligge i et område rundt 20 milliarder kroner. Regjeringen har tidligere vært positiv til en søknad, men ulike signaler og manøvrer tyder på at den nå er mer i tvil. En statsgaranti av denne størrelse, krever meget god forankring i opinionen, i et bredt politisk miljø og i idrettens organisasjoner. Derfor er det forståelig at kulturministeren går forsiktig fram.

Vi mener tida er kommet for å stanse Tromsø-prosjektet. Ikke fordi Tromsø vil være noen annenrangs OL-by eller fordi planene er for dårlig utredet eller fundert. Det er krisen i verdensøkonomien som gjør at alle – også de ivrigste idrettsentusiastene – må stoppe opp og tenke gjennom hva vi skal bruke penger på i åra som kommer. Foreløpig kjenner vi ikke krisens dybde og mulige lengde, men mye tyder på at vi skal inn i nedgangstider som stiller harde krav til økonomiske prioriteringer. I et slikt perspektiv er det ikke plass til noen ukers idrettsfest i nord. Prisen er for høy og blir vanskelig å forsvare når OL-milliardene stilles opp mot andre oppgaver.

Vi skjønner at skuffelsen vil være stor i hele Nord-Norge hvis regjeringen vender tommelen ned for Tromsø-OL. Mistanken om å være offer for et renkespill, vil nok forsterke dette. Her teller også at regjeringen har satt et spesielt fokus på landsdelen som en framtidsregion. Uten OL blir satsingen på Nord-Norge nokså spinkel når det gjelder konkrete resultater. Sier regjeringen nei til OL, må den prioritere annen type innsats for å sikre landsdelens utvikling. Vi tror forskning og utvikling knyttet til landsdelens unike ressursgrunnlag, vil være et godt alternativ.