SJEF: I filmen «One Million Years B.C.» fra 1966 spiller Raquel Welch mot John Richardson. Ny forskning foreslår at menn og kvinner bestemte like mye i jeger- og sankersamfunnene. Foto: NTB scanpix
SJEF: I filmen «One Million Years B.C.» fra 1966 spiller Raquel Welch mot John Richardson. Ny forskning foreslår at menn og kvinner bestemte like mye i jeger- og sankersamfunnene. Foto: NTB scanpixVis mer

Nei, våre tidlige forfedre var ikke bare macho, klubbesvingende villmenn

Verdens menn og kvinner var likestilte for 10 000 år siden, ifølge ny forskning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Våre tidlige forfedre blir ofte framstilt som macho og klubbesvingende villmenn.

Farlige dyr og trusler var overalt, men det viste seg at våre forfedre og formødre under steinalderen klarte å fordele avgjørelser mellom seg og faktisk var likestilte, ifølge en ny studie fra forskere ved University College London, publisert i tidsskriftet Science.

Jegere og sankere For fram til 10 000 år siden levde alle mennesker på jorda som jegere og sankere. Ved å studere jeger- og sankersamfunn som lever i vår tid, mener forskerne at de har fått et godt inntrykk av hvordan disse samfunnsstrukturen var på denne tida.

Mer spesifikt ønsket forskerne å finne ut hvordan kjønnsrollene formet kulturen til de forhistoriske menneskene.

Resultatene av studiene viser at de tidligste menneskesamfunnene var basert på ideer om likhet og alles likeverd. Det utfordrer dermed tanken om at likestilling mellom kjønnene er en ny oppfinnelse.

Forskerne mener faktisk likhet mellom kjønnene har vært normen i størsteparten av vår evolusjonære historie.

- Folk har fortsatt et inntrykk av at jegere og sankere var mer macho og mannsdominert. Vi mener at det var oppblomstringen av jordbruk, når folk kunne begynne å samle opp, at ulikheten oppsto, sier en av forskningslederen, antropolog Mark Dyble, til The Guardian.

Det forskerne her legger i kjønnslikhet er at kvinner og menn sammen bestemmer hvor gruppa skal bo og hvem de skal leve sammen med. Forskerne mener andelen slektninger som bor i samme gruppe er mindre dersom menn og kvinner har like mye innflytelse over hvem som får bo sammen med gruppa.

- Unikt Antropologene har undersøkt to jeger- og sankergrupper, henholdsvis på Filipinnene og i Kongo, de mener er unikt hvor stor genetisk spredning det er innad i disse gruppene, som vanligvis lever i grupper på 20 og flytter på seg rundt hver tiende dag.

Dersom bare ett kjønn hadde innflytelse over utvelgelsesprosessen i stammene, ville de genetikken i gruppa være langt mer homogen.

Forskerne utviklet to versjoner av en matematisk modell. I gruppa der menn og kvinner hadde lik bestemmelsesrett - selv i grupper så små som 20 mennesker - var det tolv prosent sjanse for at du var uten slektninger.

Dermed mener forskerne at likhet mellom kjønnene har gitt menneskeheten en evolusjonær fordel i de tidlige samfunnene. De sosiale nettverkene ville dermed bli større, samtidig som mennesker som ikke var i slekt, evnet å samarbeide.

- Det gir mennesker et mye større sosialt nettverk og en evne til å samarbeide på tvers av slekter, sier Dyble til avisa.