De ansatte i matvareindustrien frykter tap av arbeidsplasser dersom staten ikke tar regningen for jordbruksoppgjøret.

Bondeorganisasjonene legger tirsdag fram sine krav for staten i vårens jordbruksforhandlinger. Norsk Nærings- og nytelsesmiddel- arbeiderforbund (NNN) frykter at det samme vil skje i år som i fjor, da bare 350 millioner kroner av oppgjørsrammen på 1,9 milliarder ble dekket inn over statsbudsjettet.

Resten lempet regjeringen over på forbrukerne og industrien gjennom økte matvarepriser.

- Med den konkurranse og kjedemakt som preger industrien i dag, har vi ikke råd til å bidra mer til bøndenes lønnsutvikling enn vi allerede har gjort. Enten må forbrukerne betale hele lønnsøkningen gjennom dyrere mat eller så må staten ta regningen, sier forbundssekretær Svein-Erik Simonsen i NNN til NTB.

Avtalene mellom butikkjedene og næringsmiddelindustrien har forskånet forbrukerne for noe av prisøkningen som følger av jordbruksforhandlingene.

- Kjedeavtalene gjør at prisen ikke fullt ut blir lagt over på forbrukeren. I tillegg opplever vi at bøndene er innom og henter ut penger to ganger. Det blir jo også tatt ut overpris i forbindelse med årsresultatet i industrien, sier Simonsen.