Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nekter å imøtegå islam-rykter

Dagbladet dekket pressekonferansen til Pål Refsdal live.

VAR REDD: Pål Refsdal snakker ut i dag. Kjetil Johnsen i Novemberfilm til venstre. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
VAR REDD: Pål Refsdal snakker ut i dag. Kjetil Johnsen i Novemberfilm til venstre. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| ARENDAL/OSLO (Dagbladet): I dag klokken 1500 møter Pål Refsdal pressen sammen med Kjetil Johnsen, daglig leder i Novemberfilm.
Pressekonferansen holdes i Arendal og Dagbladet følger den direkte.

Refsdal kom tilbake til Norge i går formiddag etter å ha blitt kidnappet i Afghanistan.
I går hadde han et kort møte med mediene utenfor foreldrenes hus på Haslum.

- Når du roter deg bort i noe sånt, er det tydelig at du har gjort en feil, sa krigsreporteren til Dagbladet i går.
Han var i Afghanistan for å lage en dokumentarfilm på oppdrag for Novemberfilm.

Kjetil Johnsen har sagt at pressekonferansen er planlagt på kort varsel. Han har bare snakket med Refsdal i et par timer etter hjemkomsten søndag formiddag.

Dagbladet følger pressekonferansen direkte. Trykk F5 for siste nytt:

1543: Pressekonferansen er ferdig

1542:  Kjetil Johnsen snakker om regningen for turen.

- Jeg tenkte at jeg får sjekke ut de opplysningene avisene har.
Så ringte han UD.

- Det var greit å vite om vi får en faktura til uka.
Men det sa UD nei til.
Han forteller at han har snakket med UD om fremtidige redningsoperasjoner.
- Der blir det noen grenser som må gås.
Her må myndighetene trekke noen retninglinjer.

1536: Han forklarer at han ble satt ut i går, han var ikke forberedt på den store pågangen fra pressen.

- Jeg snakket med Kjetil, og hans råd var: Snakk ut.

Johnsen understreker at han ikke har rukket å tenke
kommersielt rundt det som har skjedd.
- Det er ikke sånn at du får mer betalt fordi
du har en ekstra spektakulær historie.
Refsdal takker UD for jobben som er gjort,
og Johnsen, familien i Afghanistan og mediene

1532:
Refsdal forteller at han gjerne skulle gitt noen gaver
til familien som var vakter for dem under kidnappingen.
- Men jeg hadde ikke noe å gi, bare lommelykten min.
Han vil ikke svare på om han har konvertert til islam
Refsdal sier at det er privat.

1531:
- Man blir mer erfaren og mer forsiktig, man gjør ikke samme tabben to ganger,
men kanskje andre tabber, svarer Refsdal på spørsmål om han har lært av tidligere erfaringer.
1528: Pål Refsdal innrømmer at han angrer på turen.

-Når du er blitt kidnappet, så angrer du.

Han mener han ikke har vært for vågal.

- Du blir nødt til å reise inn i det området.

Han sier han har undervurdert grådigheten til mannen som inviterte ham.
1526: - Jeg ringte ambassaden og sa at kan dere skaffe 20 000 dollar som et lån, så tror jeg vi er i gang. Han forsøkte selv å forhandle og få i gang en utveksling.

Han snakker nå om dokumentarfilmen.

- Jeg kan ikke fortsette som jeg tenkte. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre.
Han tok med seg filmene fra den første turen hit til Arendal.
- Så får vi kanskje sett på dem i morgen.
Kjetil Johnsen tar ordet:

- Det er naturlig å tenke kidnappingshistorien som et vendepunkt.
Det er også avhengig av de som finansierer prosjektet, understreker Johnsen.

NRK er blant disse.
Refsdal har ikke noe filmateriale fra kidnappingen, ifølge Kjetil Johnsen.

1523: Han sier at han er veldig takknemlig overfor de som har hjulpet til med å få ham fri.

Refsdal visste ikke hvor stort apparatet rundt ham var.
- Jeg trodde det var en person som jobbet med dette da jeg ringte ambassaden.

Totalt var det mellom 50 og 100 i UD, politi og forsvar som var involvert.

- Jeg er svært takknemlig for det de har gjort.

1522: Pål Refsdal sier han var redd for å dø.
- Du ligger i hendene på de som har kidnappet deg.
- Det er ikke bare det området, men de fleste områdene på landsbygda er det reiseforbud mot. Hvis forutsetningene er å lage dokumentar må man bryte reiserådene.

Han sørget for å få klareringer på forhånd.
- I henhold til islamsk tradisjon og æreskodeks var det han gjorde uhørt.
Du inviterer ikke en person, gir ham garantier og bryter ditt ord. Han sier at han ikke kjenner bakgrunnen og detaljene for frigivelsen.
1521:
Refsdal åpner for spørsmål fra pressen.

Han forklarer at det å bli kalt spion er vanlig.

- Men når de truer med å skjære av meg hodet er det alvor.
1520: Så kom de til et kryss.

- Kjører de til høyre er vi solgt, men kjører de til venstre er vi fri.

De kjørte til venstre og ble overlevert til politiet. Deretter ble de brakt til Kabul.
1518: De ble tatt med bil til en annen bil hvor det sto tre menn. De visste ikke hvem disse mennene var. Etter mye diskusjon fikk han ringe ambassaden for å spørre hvem de var.
- De sa at de ikke visste noe om det. Vi ble sikre på at vi var solgt til en annen gruppe.

1517: Det ble sagt at han og tolken skulle henrettes på id og at hele landsbyen skulle se på. - Vi var redde for at Taliban-kommandanten som hadde oss, skulle selge oss.
Refsdal forteller at han var redd hele tirsdagen.
Onsdag fikk de beskjed om at de skulle slippe fri.
- Vi stolte ikke på dem fordi de hadde løyet gjennom hele oppholdet.
- Vi fikk nye klær og ble filmet. Paradokset er at jeg ble filmet og intervjuet med
mitt eget kamera, som Taliban hadde tatt.
1515: Refsdal sier at den nye gruppen trolig ville forstått at han og tolken var verdt mer enn 20 000 dollar.

1513: Jeg sa at jeg var en fattig mann, at dersom de skulle få penger måtte jeg spørre min gamle mor om å få sendt penger nedover. Etter et par dager, søndag, virket det som om kidnapperne kunne godta en sum på 20 000 dollar.

Refsdal snakker med en klar og rolig stemme.
- Vaktholdet var litt spesielt. Vi var plassert i et privat hus. Det var sivilister med våpen.
Gamlefar i huset sverget på at de ikke skulle henrette oss.
Det faktum at vi var plassert hos en familie, gjorde at vi ikke kunne rømme. Hadde vi rømt ville det gått ut over familien.
Tirsdag var en veldig vanskelig dag for de to.

- Vi trodde det bare var timer før vi ble utlevert.
Men da kom nestkommandanten fra Al-Qaida og fortalte at kommandanten fra Taliban ville sende oss
til en annen gruppe for 50 000 dollar.
1510:  Senere fikk de beskjed om at det var måter de kunne unngå å bli drept på.

- Jeg skjønte at det var en vei ut av dette. Dette var for å skremme oss. - Jeg skulle få meg selv til å virke så betydningsløs som mulig.
- Kravet hans var fanger eller et beløp på 500 000 dollar.
Jeg forklarte at amerikanske myndigheter ville
bli lykkelige hvis de drepte meg, siden jeg gikk med Taliban.
Jeg sa at norske myndigheter hater meg,
men da var svaret at kniven elsket meg.
Jeg forklarte at norske mydnigheter ikke kom til å betale.
Jeg sa at jeg kunne ikke betale, og at jeg var en fattig mann.
Jeg kunne spørre om å få låne penger av ambassaden,
men da måtte jeg få ringe dem.

Han fikk sin egen telefon og ringte al-Jazeera.
Refsdal ønsket at kanalen skulle ta kontakt med Taliban for å få hjelp.
Deretter ringte han ambassaden og fortalte at de ville drepe ham hvis de ikke fikk penger.

Dette var fredagen.
- De påfølgende dagene hadde vi flere samtaler med nestkommandanten fra Al-Qaida.
1504: Refsdal tar ordet:

- Hadde det vært publisitet rundt min kidnapping villet det trukket ut i tid.

Han takker også myndighetene.
- De gjorde en jobb jeg ikke visste om.
Så takker han arbeidsgiveren sin, Novemberfilm. Dokumentarprosjektet skulle vise Taliban bak masken.

- Planen var å følge Taliban i rundt en måned,
bli kjent med personene og deres motiver.
Snakke om deres familie, ære, politikk.

Han sier at dette var et annerledes prosjekt sammenlignet med
tidligere arbeidsprosjekter.

- Nå fikk jeg møte menneskene.
I september ble han kjent med Safi, i Taliban. I en undergruppe var det en
underkommandant som inviterte Refsdal til å bli med dem.

Han inviterte Refsdal og garanterte for sikkerheten.

- Vi reiste inn i Watanpur-dalen torsdag femte.
De ble eskortert videre inn til en landsby.

- Påfølgende dag ble vi bedt om å vente i et hus, for de skulle ha rådsmøte.
Senere på dagen kom en kommandant og sa at de hadde fått informasjon om at
Refsdal og tolken tilhørte koalisjonen. De måtte levere fra seg mobiler og lommebøker.

Senere samme dag kom denne mannen tilbake og truet med å drepe dem.
- Han skulle spise kjøttet til ikke-muslimer.
- Han var truende. Vi skulle drepes.

1501: - Det er veldig godt å ha ham hjemme. Han skal snart fortelle sin egen historie.

Johnsen takker alle som har bidratt til å få Refsdal hjem, og pressen for å ha lagt lokk på dramaet.

- Det kan ha reddet hans liv.

Refsdal vil være tilgjengelig for mediene ut dagen og har et svært tettpakket program.

- Det har aldri vært vår mening å tenke kommersialisering i denne prosessen. Fokus har vært å tenke på
Pål og få ham trygt hjem.
- Grunnen til at vi ikke har sagt så mye er at vi ikke har visst.

De to hadde en telefonsamtale der nede.

- Da fikk han ikke lov å si hvor han hadde vært.
I går snakket de to sammen for første gang, hos foreldrene til Refsdal på Bekkestua.


1457: Det er et 20-talls frammøtte pressefolk i møterommet på Thon Hotell i Arendal,
i det Johnsen og Refsdal kommer inn.
Refsdal er kledd i svart vest og har skjerf rundt halsen.
Dagbladet kommer med mer.

MØTER PRESSEN: Frilansjournalist Pål Refsdal er tilbake i Norge etter å ha blitt holdt gissel hos Taliban i Afghanistan i ei uke. Her er han hjemme hos foreldrene i Bærum.
Foto: Torbjørn Grønning  / Dagbladet
MØTER PRESSEN: Frilansjournalist Pål Refsdal er tilbake i Norge etter å ha blitt holdt gissel hos Taliban i Afghanistan i ei uke. Her er han hjemme hos foreldrene i Bærum. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media