Krigen i Ukraina:

- Nekter å kjempe for Putin

Putin skal ha sendt sikkerhetstjenesten for å tvinge stridsdyktige menn i den separatistokkuperte utbryterrepublikken i Luhansk til å delta i krigen.

SEPARATISTER: Bildet viser soldater tilknyttet separatistmilitsen i den såkalte folkerepublikken Luhansk ved et kontrollpunkt tre dager etter starten på invasjonskrigen. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters
SEPARATISTER: Bildet viser soldater tilknyttet separatistmilitsen i den såkalte folkerepublikken Luhansk ved et kontrollpunkt tre dager etter starten på invasjonskrigen. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters Vis mer
Publisert

Den russiske nasjonalgarden Rosgvardija skal ifølge amerikanske Institute for the Study of War (ISW) ha dratt til utbryterrepublikken i Luhansk øst i Ukraina for å skremme soldater i prorussiske militser i som nekter å følge ordre i krigen.

Separatistmyndighetene i den påståtte folkerepublikken i Luhansk uttalte 22. august at Rosgvardija er til stede i byen for å bistå med sikkerheten under en flaggseremoni.

Ifølge ISW er forklaringen snarere at soldater tilknyttet separatiststyrkene nå nekter å bidra i krigen etter at hele Luhansk fylke har falt til russiske hender.

Ikke overrasket

Også ekspertene Dagbladet har snakket med tror dette er den reelle forklaringen.

Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere sjef for Forsvarsstaben, er ikke overrasket.

Mellom 2016 og 2018 var Dalhaug også sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

- Som OSSE-observatør var jeg mye i Luhansk, og har hatt mye med dem å gjøre. Det som nå er blitt beskrevet, har tidvis kommet til overflaten i andre sammenhenger, sier han.

Han mener det ikke er tvil om at de lokale styrkene i den såkalte folkerepublikken i Luhansk har nektet å lystre ordre.

- De har nektet å gå inn i Donetsk, fordi de oppfatter at Luhansk er frigjort, i store gåseøyne, og er ikke interessert i å fortsette krigføringen.

Dårlig utstyr og trening

Han påpeker at soldatene også er sendt i felt med for dårlig utstyr og trening.

- At de ikke ønsker å krige mer, er heller ikke overraskende i seg selv. De såkalte separatiststyrkene har vært brukt som kanonføde, sier han.

- Selv om de har vært langs kontaktlinjen siden 2014, har de ikke trent nevneverdig. I grove trekk har de egentlig bare hengt rundt og røkt og drukket. Dette er også et bilde man ser blant de russiske styrkene. Det er ikke tvil om at det allerede fra april har vært tydelig lav kampmoral, sier han.

- Dette sto og står i stor kontrast til de ukrainske styrkene, som jeg alltid oppfattet som langt mer profesjonelle, effektive og disiplinerte.

Utmattelse og store tap

Hovedlærer i etterretning ved FHS Stabsskolen, Tom Røseth, forteller til Dagbladet at nasjonalgarden Rosvgardija også tidligere har vært på bakken i de to utbryterrepublikkene for å forhindre desertering.

- De har mobilisert alt som kan krype og gå av personell, og gitt dem svært gamle våpen. Det er en stor grad av utmattelse og store tap, som også gjør det vanskeligere å holde dem for videre tjeneste, sier han.

I motsetning til Russland har utbryterrepublikkene i Luhansk og Donetsk mobilisert for fullt i krigen.

KAMPER: Dronevideo viser ukrainsk soldats kamp mot en gruppe russiske soldater i Luhansk-regionen i startfasen av den russiske invasjonen av Ukraina. Video: 4ZLPR / Telegram Vis mer

I og med at russiske myndigheter ikke betegner krigen som en krig, men en «militær spesialoperasjon», kan ikke russiske borgere tvinges til å kjempe uten videre.

Tvang og press

De russiske styrkene i Ukraina består i stor grad av unge menn fra etniske og religiøse minoriteter fra svært fattige delrepublikker i Kaukasus og Sibir, som lokkes med lønninger mange ganger høyere enn de ville fått i andre jobber.

Soldatene i de separatistkontrollerte områdene får på sin side langt mindre i kompensasjon.

- Insentivene er ikke like sterke. De må bruke mer tvang og press i rekrutteringen. Mens de i Russland må bruke gulrot for å lokke soldater til å delta, må de bruke mer pisk i separatistkontrollerte Donbas, sier Røseth.

Også Arne Bård Dalhaug beskriver sviktende disiplin hos soldatene i hærene til de to folkerepublikkene.

- Fra min tid i Donbas husker jeg at disse militsene var en underlig sammenrasket gjeng av arbeidsledige gruvearbeidere, sier Dalhaug.

- De fikk en utrolig sum den gangen, 15 000 rubler i måneden, for å være langs kontaktlinjen i Luhansk. Disiplinen var svak også den gangen, og det var mye misbruk av alkohol. Disse menneskene vervet seg bare for pengenes skyld.

Sjokk

Seks måneder inn i krigen er det flere faktorer som peker på stadig sviktende moral blant soldatene som kjemper for russisk side.

- I begynnelsen var det ingen av soldatene som visste at de skulle invadere Ukraina. Så opplevde de at de ikke var velkomne der, og at det slett ikke var nazister og fascister de slåss mot. Det var et voldsomt sjokk, sier Tom Røseth.

- Det var en enorm forskjell på informasjonen de fikk, og det de opplevde. Både soldater og befal på mellomnivå trodde det hele skulle være en øvelse før ordren kom.

- Hvordan har moralen utviklet seg den siste tiden?

- Det store sjokket har lagt seg. Nå er det en statisk frontlinje hvor det er mindre flyt av informasjon. Samtidig vet de jo at de går til krig, selv om det ikke kalles en krig, sier han.

- Viktig

Moralen og kampviljen har vært et tema helt siden invasjonen startet. De aller færreste forutså at ukrainerne ville klare å holde tilbake russernes invasjon.

- Det er utrolig viktig i en krig. Man trenger slike kvaliteter for å lykkes i en krig. Ukrainerne har det, mens Moskva mangler det, sier han.

- Uten dette må man ha fordeler på andre områder, som materiell eller store mengder personell å ta av. Russerne leder overlegent på ildkraft, men stiller svakt på moral og har utfordringer med rekruttering av personell. Det gjør det vanskelig å se for seg en større offensiv. Da blir alternativet at man fører defensiv krigføring.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer