Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nekter å legge ned tingretter

Ap varsler at partiet vil be Stortinget sende tilbake forslag fra regjeringen om domstol-nedleggelser inntil alle kort er på bordet.

BESTÅ: Lene Vågslid (t.v.) og Maria Aasen-Svensrud, Ap-representanter i justiskomitéen, tror at mange av dagens tingretter kan bestå med bedre økonomi og moderne løsninger. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
BESTÅ: Lene Vågslid (t.v.) og Maria Aasen-Svensrud, Ap-representanter i justiskomitéen, tror at mange av dagens tingretter kan bestå med bedre økonomi og moderne løsninger. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- For oss er det fullstendig uaktuelt å behandle spørsmålet om struktur alene og gå for nedleggelse av en rekke tingretter rundt om i landet når vi ikke vet hva digitalisering og andre tiltak kan bidra til for å styrke dem, sier Lene Vågslid, leder for Stortingets justiskomité.

Hun tror at mange av dagens tingretter kan bestå med bedre økonomi og moderne løsninger.

Fra 60 til 22 tingretter

Klokka 12 i i morgen overlever Domstolkommisjonen sin første delrapport til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr. Ifølge Adresseavisen foreslår kommisjonen å legge ned to av tre tingretter.

Avisa skriver at dagens 60 tingretter reduseres til 22 tingretter med 30 rettssteder, og at dagens 34 jordskifteretter reduseres til 13 jordskifterettskretser med til sammen 20 bemannede rettssteder.

Domstolkommisjonen ble nedsatt av regjeringen i august 2017 for å utrede domstolenes organisering.

«Utvalget skal se på effektiviseringsmuligheter og vurdere spørsmål for å sikre domstolenes uavhengighet», uttalte daværende justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

- Massiv nedleggelse

Sorenskriver Yngve ble oppnevnt som leder av Domstolkommisjonen. Han har frist til august 2020 på å levere den endelige rapporten. I morgen offentliggjøres første delrapport.

- Vi skal selvsagt lese kommisjonens utredning nøye, men kan allerede nå avvise støtte til en så massiv nedleggelse av tingretter, sier Lene Vågslid.

- Vi mener hele utredningen burde vært gjennomført samlet. Justisministeren valgte å be kommisjonen starte med å drøfte nedleggelser i stedet for å ta utgangspunkt i folks behov og innholdet i tilbudet i domstolene. Regjeringen har ikke stoppet dette, men tvert i mot heiet det fram, sier Ap-representanten.

Kart før terreng

Hennes partikollega i justiskomitéen, Maria Aasen-Svensrud, hevder at framgangsmåten minner om hvordan regjeringen har opptrådt på andre områder.

- De kommer med kartet før terrenget er kjent. Innholdet kommer ikke Domstolkommisjonen med før neste år. Dermed blir det igjen struktur før innhold, akkurat som med politireformen og regionreformen, sier Aasen-Svensrud.

- Nedleggelser for å spare penger, ikke folks behov for nærhet og tilgang til viktige tjenester. Enden på visa blir at vanlige folk og lokalt næringsliv må ta regningen. De må reise lenger for å få sine rettslige avklaringer, sier hun.

Tilfeldighetsprinsippet

Ifølge Adresseavisen begrunner Domstolkommisjonen i sin delrapport ønsket om nedleggelser med at små tingretter utfordrer tilfeldighetsprinsippet ved valg av dommer, at undersøkelser indikerer kvalitetsforskjeller, og at prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt, er under press.

Arbeiderpartiet er uenig og hevder at det er avgjørende at det ikke er stor avstand mellom dømmende myndigheter og folk.

- Vi har foreslått en styrking av rettsvesenet i hvert eneste alternative budsjett – og blitt stemt ned at høyrepartiene. De har i stedet valgt å sultefore. Folk står i lange køer og kriminelle gis strafferabatt som en følge av dette, sier Lene Vågslid.

Høyre: - Snø i Sahara

- Det er ingen som forventer at Arbeiderpartiet skal innta modige og upopulære standpunkter lenger, så dette er ikke så overraskende, sier Peter C. Frølich, justispolitisk talsperson for Høyre.

HØYRE: Peter C. Frølich, justispolitisk talsperson for Høyre. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
HØYRE: Peter C. Frølich, justispolitisk talsperson for Høyre. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- Vi kan gjerne vente på nye rapporter, eller at det snør i Sahara, men vi vet hva Ap kommer til å si uansett: Regjeringen har sikkert gjort alt feil, for sent, og for raskt, sier han.

Frølich påpeker at Domstolkommisjonen selv slå fast at strukturen ikke påvirkes av utredningen som gjenstår.

- Anbefalingen vil altså trolig være 100 prosent lik om et år. Men for all del, vi skal ikke forhaste oss. Vi skal finne en god struktur for domstolene og ta den tiden som trengs.

Høyre-representanten poengterer at det ikke er automatikk i at alle Domstolkommisjonens anbefalinger vedtas.

- En politiker skal ta mange hensyn, ikke bare til hva domstolene ønsker. Men vi har dyp respekt for den faglige ekspertisen og det grundige arbeidet de har gjort. Domstolene forventer nok politikere som er modige nok til å gjøre noen nødvendige endringer på sikt. Det høres ikke ut som de finner dem i Ap med det første, sier Peter C. Frølich.

Sp: - Prosessen stinker

Emilie Enger Mehl (Sp) fremmet i mai forslag om å utsette behandling av rapporten, og legge til grunn et prinsipp om frivillighet ved strukturendringer.

SENTERPARTIET: Emilie Enger Mehl, justispolitisk talsperson for Senterpartiet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
SENTERPARTIET: Emilie Enger Mehl, justispolitisk talsperson for Senterpartiet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Forslaget vårt skal behandles i høst, og bør støttes av alle partier som er opptatt av et rettsvesen som er tilstede i hele Norge, sier Emilie Enger Mehl.

- Hele prosessen stinker. Dette er sentralisering av verste sort. Det er ikke til å tro at den tredje statsmakt blir utsatt for en så uryddig metode som dette. Regjeringen sendte en bestilling på sentralisering, og nå har de fått det, sier Senterpartiets justispolitiske talsperson.

Mehl hevder at forslaget om massive nedleggelser kommer etter valget for å unngå debatt og bråk.

- Denne rapporten burde ikke kommet nå. Struktur kan ikke bestemmes før det er sett på forhold som oppgaver, digitalisering og saksbehandling, sier hun.

- Påfallende

Justiskomitéens leder, Lene Vågslid, har tro på at digitalisering vil gi økte muligheter for desentralisering.

- I dag kan man utgjøre sterke fagmiljøer uten å sitte fysisk sammen. Vi trenger ikke tviholde på gamle strukturer. Men endringer må bygge på kunnskap om nåsituasjonen, og klare politiske ambisjoner for framtida, sier Lene Vågslid.

Maria Aasen-Svensrud mener det er påfallende at regjeringen over mange år har kuttet i domstolenes budsjetter.

- Når tingretter melder fra at det ikke går lenger, så er plutselig løsningen å legge dem ned, sier hun.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!