<strong>SULTESTREIKER:</strong> I tre uker har uavhengighetsforkjemperen Aminatou Haidar sultestreiket på den spanske ferieøya Lanzarote for å rette verdens søkelys mot situasjonen i Vest-Sahara, som har vært okkupert av Marokko siden 1975. Foto: REUTERS / Borja Suarez / SCANPIX
SULTESTREIKER: I tre uker har uavhengighetsforkjemperen Aminatou Haidar sultestreiket på den spanske ferieøya Lanzarote for å rette verdens søkelys mot situasjonen i Vest-Sahara, som har vært okkupert av Marokko siden 1975. Foto: REUTERS / Borja Suarez / SCANPIX Vis mer

Nekter å stanse sultestreik for Vest-Sahara

Aktivisten Aminatou Haidar nekter å gi seg. Hun sultestreiker i protest mot Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

|||

Myndighetene på Kanariøyene vurderer å gripe inn overfor aktivisten Aminatou Haidar, som sultestreiker på tredje uka i protest mot Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara.

En spansk dommer beordret mandag en ny undersøkelse av helsetilstanden til Haidar for å vurdere om hun skal evakueres fra flyplassen på Lanzarote og tvangsbehandles.

Men Haidar nekter å gi seg og beskylder spanske myndigheter for å legge press på henne i stedet for Marokko.

- Jeg fortsetter sultestreiken til det blir en løsning. Dersom jeg dør, må spanske myndigheter bære det juridiske og moralske ansvaret, sier hun.

Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975.

- Livstruende

Haidar, som bor i Vest-Sahara sammen med sine to sønner, har nektet å ta til seg føde siden 16. november. Den kjente aktivisten var på vei hjem fra New York da hun ble stanset av marokkanske myndigheter, fratatt passet og deportert til Lanzarote.

Årsaken skal ha vært at hun nektet å skrive «marokkansk» i feltet for nasjonalitet.

Siden da har Haidar og en gruppe støttespillere holdt til på flyplassen på ferieøya for å prøve å skape internasjonal oppmerksomhet rundt Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara.

En spansk lege som følger med på situasjonen, sa mandag at tilstanden hennes begynner å bli livstruende.

<strong>NEKTER Å GI OPP:</strong> Vest-Sahara-aktivisten og menneskerettsforkjemperen Aminatou Haidar nekter å gi opp sultestreiken hun startet på den spanske ferieøya Lanzarote for tre uker siden. Foto: REUTERS / Borja Suarez / SCANPIX
NEKTER Å GI OPP: Vest-Sahara-aktivisten og menneskerettsforkjemperen Aminatou Haidar nekter å gi opp sultestreiken hun startet på den spanske ferieøya Lanzarote for tre uker siden. Foto: REUTERS / Borja Suarez / SCANPIX Vis mer

- Hennes tid begynner å nærme seg slutten. Vi snakker ikke om uker, men om dager eller timer, sier Domingo de Guzman Perez Hernandez.

Saharas Gandhi

42 år gamle Haidar, som har fått kallenavnet Saharas Mahatma Gandhi, har mottatt en rekke priser for sin ikkevoldelige kamp for menneskerettigheter og selvstyre for det omstridte Vest-Sahara. I fjor var hun blant de nominerte til Nobels fredspris.

I begynnelsen av november mottok hun en amerikansk menneskerettighetspris. Da fryktet hun å bli arrestert ved hjemkomsten fordi marokkanske myndigheter i det siste har pågrepet en rekke av forkjemperne for et selvstendig Vest-Sahara, skriver avisa Vårt Land.

Vest-Sahara ble annektert av Marokko i 1975. I 1991 ble det forhandlet fram en avtale i FNs sikkerhetsråd som ga innbyggerne rett til en folkeavstemning om uavhengighet. Men en slik folkeavstemning synes å være langt unna.

Ingen løsning

Vest-Saharas tidligere koloniherre Spania har så langt ikke lyktes i å få til en løsning med Marokko om Haidar. Før helgen sa en talsmann for det spanske utenriksdepartementet at de hadde fått tillatelse til å fly Haidar hjem. Men plutselig ombestemte marokkanerne seg.

Dermed har det diplomatiske forholdet mellom de to landene forverret seg, skriver SpaniaAvisen.

(NTB)

Fakta om konflikten i Vest-Sahara

• Vest-Sahara var spansk koloni fram til 1975, da Marokko og Mauritania delte området mellom seg etter en avtale med Spania.
• Frigjøringsbevegelsen Polisario nektet å godta dette og erklærte i 1976 området som selvstendig. Mauritania trakk seg ut i 1979 og anerkjente Vest-Sahara, mens Marokko gjorde krav også på deres del av området.
• Marokko har latt rundt 400.000 marokkanske bosettere slå seg ned i Vest-Sahara. Marokko har også bygd en over 2.000 kilometer lang mur rundt de sentrale områdene og kontrollerer all økonomisk aktivitet i landet, som er rikt på naturressurser.
Vest-Sahara er medlem av Den afrikanske union (AU) og har flere ganger fått støtte i FN for sitt krav om selvstendighet.
• Rundt 170.000 sahrawier bor i flyktningleirer i Algerie, der Polisario har sin hovedbase. Kun rundt 60.000 sahrawier oppholder seg fremdeles i Vest-Sahara.
• FN forhandlet fram en våpenhvile i 1991, der partene ble enige om å gjennomføre en folkeavstemning om områdets framtidige status. Våpenhvilen er fremdeles i kraft, men folkeavstemningen har aldri blitt gjennomført.
(Kilder: NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer