Nekter å ta forbehold om likrester i familiegraver

Tusenvis av familier har fått brev om kalking. - De pårørende blir lurt, sier fagforeningsleder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag skriver Dagbladet om et kalkingsprosjekt som skulle være løsningen på at tusenvis av lik på Oslos gravlunder ikke råtner. Prestisjeprosjektet, som koster skattebetalerne 15 millioner kroner i året, fungerer ikke godt nok, mener fagforeningen.

Fagforeningsleder Glenn Larsen sier de ved åpning av kalkede graver fremdeles kommer over hele lik som ikke er gått i oppløsning. Mer vanlig er det å finne deler av uoppløste lik.

- Det er ikke noe koselig å grave i dette. Slik situajonen er nå, vil jeg si at det er litt mer enn en tredjedel av kalkede graver som åpnes som er bra, sier Larsen.

Gravferdsloven sier at «tidligere benyttet grav bare kan brukes på nytt når det ikke finnes annet enn grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegging».

Brev til 6000 Her ligger stridens kjerne mellom ledelse og fagforening i Gravferdsetaten i Oslo kommune. For etaten har sendt ut brev med forespørsel om kalking til tusenvis av familier som betaler festeavgift for sine familiegraver.

Dette er graver som opprinnelig var evig fredet fordi likene ikke går i oppløsning etter at en kirkeverge på 50-tallet krevde likene svøpt i plast.

Gravferdsetaten gir familier som tillater kalking lovnad om at familiegraven da kan tas i bruk på nytt. Og etatsledelsen gjør det klinkende klart i dagens Dagbladet at festede graver som er kalket vil bli brukt på nytt, uansett likrester som måtte befinne seg der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi sendte ut brev om kalking til 3000 gravfestere i fjor og 3000 i år. 70 prosent har besvart vår henvendelse, sier konstituert direktør Stein Olav Hohle i Gravferdsetaten i Oslo kommune.

Tilbakeviser Direktøren tilbakeviser fagforeningslederens uttalelse om «at det er litt mer enn en tredjedel av kalkede graver som åpnes som er bra».

- Gravferdsetatens ledelse kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Alle seksjonsledere ved gravplassene har fått beskjed om å kontakte Gravferdsetatens ledergruppe hvis de er i tvil om en oppgravd kalket grav kan gjenbrukes. I år har det resultert i under fem henvendelser, sier Hohle.

Tidligere denne uka var Dagbladet til stede under åpning av en kalket grav hvor man fant likrester som fagfolkene til stede vurderte å være mer enn det loven tillater.

Likevel ble ikke graven vurdert som ille nok til å varsle etatsledelsen, og den festede graven ble brukt på nytt i begravelse den påfølgende dagen.

Til nå er 15-16000 såkalte plastgraver i hovedstaden kalket.

- Pårørende lurt Gravferdsetatens fagforening i Oslo kommune sier det er uenighet mellom fagforening og ledelse når det gjelder gjenbruk av kalkede festegraver. Åpnes det en ufestet grav hvor det er likrester, blir den lukket igjen. Finner man likrester i en festet grav som er kalket, blir den klargjort for ny begravelse likevel.

Fagforeningen mener dette er brudd på loven.

- Vi føler at det ikke er riktig å sende ut brev til pårørende om at nå kalker vi graven deres og derfor kan den tas i bruk igjen. Overfor ledelsen har vi påpekt at vi ønsker et forbehold inn i ordlyden som sier at graven likevel ikke kan brukes på nytt, dersom kalkingsprosessen viser seg ikke å ha virket. Ledelsen har ikke vært villige til det, sier fagforeningsleder Glenn Larsen og utdyper:

MØTTE OPP: Økonomidirektør i Gravferdsetaten,i Oslo kommune, Wenche Eriksson, dukket opp da Dagbladet var til stede under en oppgraving denne uka. Foto: Øistein Norum Monsen
MØTTE OPP: Økonomidirektør i Gravferdsetaten,i Oslo kommune, Wenche Eriksson, dukket opp da Dagbladet var til stede under en oppgraving denne uka. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

- På en måte så lurer vi familiene til å bruke graven. Hvis man åpner en kalket grav og det som er igjen er mer enn grove knokler og kisterester så kan man etter loven ikke bruke graven på nytt, sier han.

- Men ledelsen sier jo at festede graver som er kalket vil bli brukt på nytt uansett. Hva tenker du om det?

- Vi føler at det ikke er riktig. Vi har ikke blitt hørt av ledelsen i disse sakene. Ledelsen har tatt et standpunkt, og det er det de står på. Det er rett og slett gått prestisje i kalkingsprosjektet. Det skal fungere, rett og slett. For det er snakk om mye penger, sier Larsen.

- Diskusjonstema Konstituert direktør Stein Olav Hohle sier det er uaktuelt å ta forbehold i brev til gravfestere om at kalkede graver kan tas i bruk på nytt. Han sier det «kan diskuteres» om praksisen med å ta i bruk kalkede festegraver på nytt uansett likrester er i strid med loven.

- Kravet om grove knokler og kisterester kan være et diskusjonstema. Det kan ligge igjen små rester av organisk uttørket materiale, og det er vanlig under enhver forråtnelsesprosess. Disse restene kan også være rester etter nedbryting av en menneskekropp, og det er nedbrutte rester etter proteiner sannsynligvis sammen med diverse fettsyrer. Det er ikke organisk materiale og lar seg ikke nedbryte videre, sier Hohle.

Han viser til at en professor i patologi i fjor var med på en oppgraving av en kalket grav.

- Det var knokler, men også en hvit klump. Kalk og mumifiserte rester. Det er nitrogenforbindelser man finner ved arkeologiske utgravinger som aldri vil nedbrytes, sier Hohle.

- Det er funnet lik med hud og hår etter etter oppgraving av kalkede graver. Hvis dette var en festet grav, ville man da kunne unngå å bryte loven dersom man tok den i bruk på nytt?

- Vi kommer til å fortsette den praksis vi har nå inntil vi skulle få pålegg om å endre den, sier Hohle.

FRA JORD ER DU KOMMET... Plastsvøpte lik går ikke i oppløsning, noe som er en belastning for de ansatte. Foto: Øistein Norum Monsen
FRA JORD ER DU KOMMET... Plastsvøpte lik går ikke i oppløsning, noe som er en belastning for de ansatte. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer