KGB-NAVNGITT: For en måned siden siden skrev Dagbladet at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokin-arkivet. Bøe var lønns- og prisminister i Gerhardsens tredje regjering fra 1959 til 1962. Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) fra 1960 til 1963. Her sammen med resten av Gerhardsen-regjeringen. Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
KGB-NAVNGITT: For en måned siden siden skrev Dagbladet at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokin-arkivet. Bøe var lønns- og prisminister i Gerhardsens tredje regjering fra 1959 til 1962. Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) fra 1960 til 1963. Her sammen med resten av Gerhardsen-regjeringen. Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEKVis mer

Nekter å utlevere dokumenter om KGB-navngitt Ap-statsråd

I 1993 fikk justisdpartemnetet brev fra PST om spion-mistanken mot lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap). 20 år seinere nekter PST å si hva som står i brevet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): For én måned siden avdekket Dagbladet at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Bøe var lønns- og prisminister i Gerhardsens tredje regjering fra 1959 til 1962.

Under dekknavnet «Mono» skal Bøe ha gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) fra 1960 til 1963.

- Ga Nato-dokumenter Blant annet skal han ha gitt den sovjetiske etterretningstjenesten Nato-dokumenter og informasjon om amerikanernes
dekryptering av lukkede samband mellom sovjetiske hærenheter.

Dagbladet har gjentatte ganger bedt om innsyn i et dokument som ble sendt av Politiets overvåkingstjeneste (dagens PST) til justisdepartementet 18. august 1993. Dokumentet skal være en oppsummering av spionanklagene mot Gunnar Bøe. Men nå nekter justisdepartementet å frigi dokumententet, 52 år etter at Bøe gikk av som statsråd.

- Hemmelig «De etterspurte dokumentene er gradert HEMMELIG, og for at det skal gis innsyn i disse må de avgraderes», skriver justisdepartementet til Dagbladet. De har bedt PST om å vurdere om dokumentet kan avgraderes.

«På bakgrunn av henvendelsen fra Dagbladet er avgradering vurdert av PST som utgiver av dokumentet. PST opplyser at de ikke har funnet å kunne foreta en slik avgradering grunnet samarbeid med annen tjeneste. Søknaden om innsyn avslås som følge av dette», skriver PST.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VAR SPIONMISTENKT: Men professor og Ap-politiker Gunnar Bøe ble aldri tiltalt. Foto: NTB SCANPIX
VAR SPIONMISTENKT: Men professor og Ap-politiker Gunnar Bøe ble aldri tiltalt. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Justisdepartementet sier til Dagbladet at de ikke har noen ytterligere kommentarer i denne saken «og viser til vedtaket PST har gjort».

Dagbladet har bedt om en kommentar fra PST, men har foreløpig ikke fått noe svar på henvendelsen.

Ble etterforsket Bøe ble overvåket og etterforsket på 60-tallet, men politiet hadde ikke nok den gang til å sikte ham. Men ifølge forfatter og etterretningsekspert Alf R. Jacobsen, skal spionjegerne nesten ha klart det igjen på 1980-tallet, da Arne Treholt-saken raste som verst.

Politietterforskernes teori på 1960-tallet, var at Gunnar Bøe solgte regjeringsdokumenter til KGB.

Motivet skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en villa som skulle huse Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov under et besøk i Oslo i 1959. Mitrokhin-arkivet gir flere detaljer. Mellom 1960 og 1963 skal Bøe ha mottatt 110 000 kroner, tilsvarende 1,2 millioner kroner i dag.

Saken mot Bøe endte slik, ifølge Politiets overvåkingstjenestes spionjeger Ørnulf Tofte: «Saken ble forelagt statsadvokaten med påtegning om at det neppe var kommet fram nok til å utferdige en siktelse mot mannen. Hvilket statsadvokaten sa seg enig i».

- Hjalp partivenn Offisielt gikk Bøe av på grunn av sin motstand mot medlemskap i Fellesmarkedet i 1962. Men mange har seinere spekulert i om statsminister Einar Gerhardsen egentlig fant en utvei for statsråden på grunn av KGB-mistankene. Blant dem er journalist og forfatter Bengt Calmeyer.

VILLAKJØPET: Politiet mistenkte i sin tid at KGB betalte Gunnar Bøe ut av pengeknipa etter kjøpet av den såkalte Khrustsje-villaen i Holmenveien 20. Mitrokhin-arkivet sier det samme, mens slektningene har en annen versjon. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
VILLAKJØPET: Politiet mistenkte i sin tid at KGB betalte Gunnar Bøe ut av pengeknipa etter kjøpet av den såkalte Khrustsje-villaen i Holmenveien 20. Mitrokhin-arkivet sier det samme, mens slektningene har en annen versjon. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

«Det er ingen tvil om at Gerhardsen ville hjelpe Gunnar Bøe ut av knipa ved å la ham tre ut av regjeringen på en god sak. Gerhardsen hadde selvfølgelig alt å tape på at en mann han hadde brakt inn i regjeringen, skulle bli avslørt i offentligheten som en person som hadde konspirative samtaler med KGB», sa Calmeyer til Dagbladet.

Gunnar Bøes niese har tidligere sagt til Dagbladet at familien ikke trenger å tro på påstandene om Bøe, og at opplysningene ikke stemmer med det bildet de har av ham.

KGB-KNIPE: - Gunnar Bøe hadde satt seg i ei knipe gjennom sin kontakt med KGB. Det var det ingen tvil om. Einar Gerhardsen forsto at han måtte løse denne knipa. Hvis ikke ville han forblitt der, sier forfatter og journalist Bengt Calmeyer (82) til Dagbladet. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET
KGB-KNIPE: - Gunnar Bøe hadde satt seg i ei knipe gjennom sin kontakt med KGB. Det var det ingen tvil om. Einar Gerhardsen forsto at han måtte løse denne knipa. Hvis ikke ville han forblitt der, sier forfatter og journalist Bengt Calmeyer (82) til Dagbladet. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET Vis mer