Nekter for at vaksina knuste Anne Mays livskraft

Staten avfeier erstatningskrav. - Da må staten bevise at det er en annen årsak til hennes ME-sykdom.

KJEMPER MOT STATEN: Anne May Eknes (34) fikk ME etter vaksine mot hjernehinnebetennelse på ungdomsskolen. Nå kjemper hun for erstatning for seg og hundrevis av andre vaksineofre. Foto: Asle Hansen
KJEMPER MOT STATEN: Anne May Eknes (34) fikk ME etter vaksine mot hjernehinnebetennelse på ungdomsskolen. Nå kjemper hun for erstatning for seg og hundrevis av andre vaksineofre. Foto: Asle HansenVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): Tobarnsmora Anne May Eknes (34) fra Krogstadelva fikk vaksine mot meningokokk B som 15-årig ungdomsskoleelev 25. november 1991.

I morges startet saken hennes i Oslo tingrett. Den er den første av to pilotrettssaker som skal avgjøre skjebnen til de mange ME-syke som var blant 180 000 ungdomsskoleelever som fikk vaksine mot hjernehinnebetennelse i åra 1988 til 1991 og som nå fremmer erstatningskrav.

Staten har i alle så nær som én av 329 slike vaksinesaker bestridt at ME-sykdommen er utløst av meningokokk B-vaksina.

- Det er bare to måter staten kan fri seg fra erstatningsansvar på i denne saken. Enten må staten bevise at menigokokkvaksina ikke kan utløse sykdommen ME, eller så må staten bevise at det foreligger en annen og mer sannsynlig årsak til Eknes sykdom enn vaksina, sier advokat Edmund Asbøll i sitt innledningsforedrag i Oslo tingrett.

Advokaten la fram dokumentasjon på hvordan vaksina påvirket Eknes helse og hvordan sykdommen hennes utviklet seg over år.

- Vi mener det foreligger årsakssammenheng mellom vaksina hun fikk i 1991 og hennes påfølgende ME-lidelse, sier Asbøll i retten.

- Ingen medisinske holdepunkter Advokat Felix Lous representerer staten ved Pasientskadenemnda.

- Det finnes ingen medisinske holdepunkter for at det foreligger årsakssammenheng mellom vaksina og sykdommen. I denne saken tok det vesentlig for lang tid fra vaksina ble gitt til ME-symptomene viste seg, sier Lous i sitt innledningsforedrag.

AVHENGIG AV HJELP: Anne May Eknes (34) er avhengig av mye hjelp fra samboer Ingar og foreldre for å mestre hverdagen med småbarn og ME-sykdom.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
AVHENGIG AV HJELP: Anne May Eknes (34) er avhengig av mye hjelp fra samboer Ingar og foreldre for å mestre hverdagen med småbarn og ME-sykdom. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Staten støtter seg på sakkyndige som mener det er mer sannsynlig at 34-åringens ME er utløst av en infeksjon.

Avhengig av hjelp - Noen få timer etter vaksina var jeg sengeliggende med sterk hodepine og feber. Jeg klarte ikke å bevege armen jeg hadde fått sprøyta i, har Anne May Eknes tidligere uttalt til Dagbladet.

Den dag i dag klarer hun ikke å føre et sosialt liv, langt mindre å være i jobb. Hadde det ikke vært for svært hjelpsomme foreldre, vet ikke Anne May Eknes og samboer Ingar Fjeldheim hvordan de skulle ha mestret hverdagen med to små barn.

Samboeren har aldri opplevd en frisk kjæreste. De ble sammen ti dager etter at hun fikk vaksina for snart 19 år siden.

- Det er vondt å være fullstendig avhengig av samboer og foreldre, sier 34-åringen.

Da hun ble syk etter vaksina, kontaktet mora hennes både legevakt og helsesøster, men fikk beskjed om at dette kunne være normalt og at hun bare skulle holde seg i ro noen dager.

Verken helsesøster eller legevakt skrev ned at hun hadde tatt kontakt med bivirkninger etter vaksina. Hadde det ikke vært for at mora hennes tok vare på den gamle meldingsboka fra ungdomsskolen, hadde Eknes vært i samme situasjon som de aller fleste av dem som har reist erstatningskrav etter vaksina mot hjernehinnebetennelse og ME-sykdom.

De kan ikke dokumentere at de hadde sykdomsplager i løpet av de åtte første ukene etter sprøyta, et krav som Verdens helseorganisasjon har gjort gjeldende for å kunne konkludere med årsakssammenheng mellom vaksinasjon og senskader.

I meldingsboka til læreren skrev mora at Anne May hadde vært hjemme fordi hun ble syk etter vaksina.

Legen mente det var psykisk - Legen min mente det var psykisk. Han sa det ikke gikk an å bli syk av vaksina. Jeg har hele tida nektet for at jeg har psykiske problemer. Jeg er rett og slett ekstremt trøtt og sliten og orker ingen ting. Spesielt vondt er det å ikke kunne være med på ting med ungene, sier hun.

- Folk har blitt mistrodd og puffet inn i psykiatrien. Det er et kjennetegn i mange av disse sakene, og er en stor tilleggsbelastning, har advokat Edmund Asbøll tidligere uttalt til Dagbladet. Han representerer Eknes og en lang rekke andre vaksineofre.

Eknes kjempet i årevis, uten å bli trodd. Hun ble sendt til psykologer og psykiatere, på daghospital og gikk i individuell terapi og gruppeterapi. Til hun i 2006 gjennom nyhetene fikk høre om ME-syke vaksineofre etter meningokokk B-vaksineforsøket.

Hun kontaktet Folkehelseinstituttet og fikk bekreftet at hun hadde fått den omstridte vaksina. Og endelig, i 2007, fikk hun bekreftet at årsaken til helseplagene ikke var psykisk. Både ME-klinikken og professor Harald Nyland på nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus kom fram til at hun har den godkjente diagnosen myalgisk encefalopati, ME.

- Det var en lettelse da jeg endelig fikk diagnosen. Jeg ble feilbehandlet gjennom mange år. Før vaksina var jeg høyt og lavt hele tida, gikk på ski og spilte håndball. Så tok det brått slutt, har Eknes tidligere uttalt til Dagbladet.