Nekter narkomane rusbehandling dersom de ruser seg

Ferske retningslinjer fra helseforetakene nekter narkomane rusbehandling hvis de har flere mislykkede forsøk bak seg. Ruseksperter raser mot helseforetakenes planer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sykehusenes nye retningslinjer som trår i kraft 1. juni står det å lese svart på hvitt:

Rusavhengige som «skårer lavt med hensyn til nytte selv om alvorligheten vurderes høy» vil «kunne vurderes til ikke ha behov for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.» «Eksempel:[...]Pasient med alvorlig avhengighetsproblematikk som har flere behandlingstilbud bak seg uten at en har sett vesentlig endring.»

Nå møter helseregionene en rekke protester fra narkomane, ruseksperter og politikere.

- Jeg synes man skal få flere sjanser. Det er ikke slik at én type behandling passer for alle, sier Siv Løvli (38), kjent fra Dagbladets Magasinet og NRKs serie «Siv og Knut - en kjærlighetshistorie.» Etter flere behandlingsforsøk har Siv nå vært rusfri i åtte måneder. Nå ber hun statsråden om å rydde opp.

- De kan ikke stenge døra for dem som trenger et nytt tibud, sier hun.

Svik
Stortingsrepresentant og helsepolitiker Sonja Sjøli (H) har lest de nye retningslinjene og ragerer kraftig på innholdet.

- De nye reglene er et svik mot ruspasientene og et spark til dem som ligger nede. De representerer et forkastelig menneskesyn. 

I dag, under Stortingets spørretime, vil Sjøli ta opp saken med helseministeren og kreve at Sylvia Brustad stopper planene. - Helseforetakene sorterer bort de tyngste brukerne ved å legge føringer som gjør at disse blir avspist med et omsorgstilbud i kommunene, framfor behandlingstilbud, sier Sjøli.

BER STATSRÅDEN GRIPE INN: Siv Løvli fra «Siv og Knut - en kjærlighetshistorie» reagerer sterkt på at ikke rusmisbrukere som har misbrukt en sjanse ikke skal få flere muligheter. Selv var hun innom flere tilbud før hun ble rusfri. Foto: AGNETE BRUN
BER STATSRÅDEN GRIPE INN: Siv Løvli fra «Siv og Knut - en kjærlighetshistorie» reagerer sterkt på at ikke rusmisbrukere som har misbrukt en sjanse ikke skal få flere muligheter. Selv var hun innom flere tilbud før hun ble rusfri. Foto: AGNETE BRUN Vis mer

Jon Storaas, leder i Rusmisbrukernes interresseorganisasjon, RIO, raser mot helseforetakenes planer.

- Dette er helt hårreisende. Slike retningslinjer vil bety at man dumper rusmisbrukere som ikke kvalifiserer til nødvendig helsehjelp på spesialistnivå. Det betyr at de kan miste retten til å bli rusfri. Jeg forventer at helseforetakene lager nye retningslinjer der rusmisbrukere får flere sjanser. Man må se at rusmisbrukere har et sammensatte problemer, sier han.

Best motivert
Også Trond Andersen som startet Albatross ettervernsenter i Bergen, sier seg enig med Storaas. mener retningslinjene vil hjelpe rusavhengige.

- Det burde heller stått at alle skal ha rett på en sjanse til. Det går ikke an å gi opp etter flere opphold ved avrusing. Men det er klart at det er et dilemma. De som ikke har prøvd før, bør nok få stille litt lenger fram i køen. Samtidig viser det seg at i mange tilfeller er det de med lang livs- og ruserfaring som har størst motivasjon for å slutte. De har gjerne brent lyset i begge ender, og er lei av både soning og rus, sier han.

For ham selv var det tilfelle. Etter 23 dommer og en rekke avrusingsopphold, greide han omsider å bli rusfri.

- Dette blir å gi opp folk for lett. Terskelen blir generelt høyere for en rusmisbruker å få hjelp ved en institusjon. Helseforetakene prøver å dekke overmangelen på behandlingsplasser ved å gjøre nåløyet trangere.

De som har de dårligste prognosene, vil nå komme sist i køen, sier Øyvind Hansen i Stiftelsen Solliakollektivet. 

Avviser kritikk
Men Terje Haalan ved Helse Midt-Norge, avviser tvert at helseforetakene vil ta fra narkomane retten til behandling.

- Narkomane som er i fare for å ta sitt eget liv, gravide eller narkomane med ansvar for barn må settes foran de andre i køen. De som har gjennomgått mange behandlingsforsøk og som har et høyt omsorgsbehov, har lite nytte av behandling fra spesialisthelsetjenesten Det kan være pasienter som har et langvarig rusmisbruk bak seg, pasienter som har fått kroniske lidelser eller som ikke greier å nyttiggjøre seg behandlingen. De vil i stedet kunne få et tilbud i kommunen, sier han.

REAGERER: Sonja Sjøli (H) tar saken opp i Stortingets spørretime.