Emmett Till:

Nekter skyld i drapet som endret USA

I en upublisert bok bedyrer Carolyn Bryant Donaham (87) at hun ikke ønsket Emmett Till noe vondt, eller var i stand til å forhindre den grusomme lynsjingen.

RASISTISK MOTIVERT DRAP: Emmett Till var bare 14 år da han ble torturert, mishandlet og drept fordi han angivelig plystra til ei hvit dame - Carolyn Bryant. Foto: AP/NTB
RASISTISK MOTIVERT DRAP: Emmett Till var bare 14 år da han ble torturert, mishandlet og drept fordi han angivelig plystra til ei hvit dame - Carolyn Bryant. Foto: AP/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Natt til 28. august 1955 ble 14 år gamle Emmett Till bortført, torturert, drept og dumpet i Tallahatchie-elva i Mississippi. Årsaken var at den afroamerikanske unggutten angivelig skulle ha flørtet med en hvit kvinne ved navn Carolyn Bryant.

Nylig ble det i kjelleren på rettsbygningen i Mississippi funnet en arrestordre som er datert 29. august 1955 og adressert Mrs. Roy Bryant. Daværende politisjef i Leflore County mente at kvinnen skulle slippe unna ettersom hun hadde to barn å ta seg av.

Tills pårørende har gått ut og krever at myndighetene skal arrestere den nå 87 år gamle Bryant, nesten 70 år etter at lynsjingen fant sted.

Nå har saken tatt en ny vending. I et upublisert bokmanus hevder nemlig Bryant at hun verken identifiserte Till eller ønsket ham død, skriver Los Angeles Times.

Hadde talevansker

Hva som egentlig skjedde inne i den lokale dagligvarebutikken i Mississippi 27. august 1955, er fremdeles uvisst. Butikken var eid av Carolyn Bryant (21) og ektemannen Roy Bryant (24), og det var førstnevnte som var på jobb da Till kom inn for å kjøpe tyggis.

Till, som bodde i Chicago, var på besøk hos slektninger som bodde i området.

FØR LYNSJINGEN: Emmett Till avbildet med mora Mamie Till Mobley. Foto: Granger/REX/NTB
FØR LYNSJINGEN: Emmett Till avbildet med mora Mamie Till Mobley. Foto: Granger/REX/NTB Vis mer

Etter at han hadde forlatt butikken, skal hun ha gått til ektemannen og fortalte at han hadde vært respektløs, tatt henne på hånda og plystret.

Under den påfølgende rettssaken kom det fram at gutten hadde talevansker og stammet. Moren hans hadde lært ham å plystre hvis det var noe han slet med, og bokstaven B var blant de vanskeligste for ham å uttale.

Til avisa Chicago Tribune fortalte mora at det fint kunne ha stokket seg for sønnen når han forsøkte be om en pakke «bubble gum».

Mishandlet til det ugjenkjennelige

Roy Bryant gikk aktivt inn for å finne ut hvem den unge afroamerikaneren var, og til slutt sporet han ham opp. Den påfølgende natta kjørte Roy og halvbroren John William Milam (36) til Emmetts slektninger med våpen og lommelykt.

Under rettssaken vitnet Tills grandonkel om at han hørte en kvinnestemme fra bilen de to mennene kjørte.

Mennene truet gutten ut av senga, bandt ham og slang ham på lasteplanet. Så kjørte de til en forlatt låve i et område kalt Dew. Der ble Till grovt torturert og til slutt drept.

Liket ble kastet i elva og funnet tre dager seinere. Tenåringens ansikt var ugjenkjennelig – det eneste som kunne identifisere ham, var en inngravert sølvring.

Tilsto drapet i magasin-intervju

I november 1955 ble Roy Bryant og John William Milam frikjent for drap og kidnapping av en helhvit jury. Frikjennelsen kom til tross for at flere øyenvitner identifiserte de to mennene.

DREPTE 14-ÅRING: John William Milam, Roy Bryant, og kona Carolyn Bryant. Foto: AP/NTB
DREPTE 14-ÅRING: John William Milam, Roy Bryant, og kona Carolyn Bryant. Foto: AP/NTB Vis mer

Bare måneder etter innrømmet begge to drapet under et intervju publisert i Look Magazine.

Flere av jurymedlemmene uttalte seinere at de visste at begge var skyldige. De mente likevel at en fengselsstraff ikke var passende for en hvit person som hadde tatt livet av en afroamerikaner.

Frifinnelsen skapte store overskrifter landet over. Drapet og rettssaken fungerte som en katalysator for den voksende borgerrettighetsbevegelsen i landet, skriver Business Insider.

29. mars 2022 undertegnet president Joe Biden en ny lov kalt Emmett Till Antilynching Act. Den nye, føderale loven mot rasistisk motivert lynsjing har fått en strafferamme på opptil 30 år, ifølge NTB.

Ligget bortgjemt siden 2008

Nyhetsbyrået AP har sikret seg et upublisert memoar hvor Carolyn Bryant Donham forteller at hun ikke var klar over hva som ville skje med den 14 år gamle unggutten.

NY LOV: President Joe Biden signerer loven Emmett Till Anti-Lynching Act, sammen med Kamala Harris. Bildet er tatt 29. mars 2022. Foto: AP Photo/Patrick Semansky
NY LOV: President Joe Biden signerer loven Emmett Till Anti-Lynching Act, sammen med Kamala Harris. Bildet er tatt 29. mars 2022. Foto: AP Photo/Patrick Semansky Vis mer

Manuskriptet er på 99 sider og AP har fått det overlevert fra forfatteren Timothy Tyson som fikk det av Donham selv i forbindelse med et intervju han gjorde med henne i 2008, skriver The Guardian.

Tyson plasserte det i et arkiv hos Universitetet i Nord-Carolina etter å ha lovet å ikke offentliggjøre det før det var gått flere tiår. Men da nyheten kom at det var funnet en gammel arrestordre på Donham, bestemte han seg for å offentliggjøre dokumentet.

- Dette er sannsynligvis siste sjanse for en tiltale i denne saken, sier Tyson til AP.

Det skal sies at Tyson ga manuskriptet til FBI i forbindelse med en etterforskning som byrået avsluttet i desember 2021.

Følt seg som offer

I memoarene forteller Donham at hun forsøkte å hjelpe Till da han var blitt kidnappet av ektemannen og svogeren. Midt på natta kom mennene hjem til henne med unggutten slik at hun kunne identifisere ham.

«Jeg ønsket ikke Emmett noe vondt og jeg kunne ikke stoppe det vonde fra å skje, siden jeg ikke visste hva som var planlagt for ham.», sier Donham i manuskriptet som svigerdatteren hennes har skrevet.

TILTALT: John William Milam og kona (t.v) avbildet sammen med Carolyn Bryant og Roy Bryant (t.h) under rettssaken. Bildet er tatt 23. september 1955. Foto: AP/File
TILTALT: John William Milam og kona (t.v) avbildet sammen med Carolyn Bryant og Roy Bryant (t.h) under rettssaken. Bildet er tatt 23. september 1955. Foto: AP/File Vis mer

I manuskriptet hevder hun blant annet at Till identifiserte seg selv og forsvarte seg mot anklagene.

«Jeg prøvde å beskytte ham ved å fortelle Roy at det ikke var ham og at de vennligst skulle ta ham med hjem.»

Donham legger til at hun «alltid følte seg som et offer på samme måte som Emmett» og at hun har «betalte dyrt med et endret liv» for det som skjedde med ham.

«Jeg har alltid bedt om at Gud ville velsigne Emmetts familie. Jeg er virkelig lei meg for smerten familien hans ble forårsaket», sier hun på slutten av manuskriptet.

Fabrikkerte forklaringen

I 2017 ga Timothy Tyson ut ei bok med detaljer fra intervjuet han gjorde med Carolyn i 2008. Ifølge forfatteren avslørte kvinnen at hun hadde fabrikkert deler av forklaringen hun ga under rettssaken, skriver The New York Times.

Blant annet siterte han henne på at hun løy da hun hevdet Till tok tak i henne, plystret og gjort seksuelle tilnærmelser. I memoarene hevder hun imidlertid at Till gjorde alle disse tingene da han var innom dagligvarehandelen.

SISTE REISE: En stor folkemengde samlet seg utenfor Roberts Temple Church i Chicago, for å ta farvel med Emmett Till. Foto: Chicago Sun-Times via AP
SISTE REISE: En stor folkemengde samlet seg utenfor Roberts Temple Church i Chicago, for å ta farvel med Emmett Till. Foto: Chicago Sun-Times via AP Vis mer

Tyson mener Donhams uttalelser i memoarene der hun frikjenner seg selv, må tas med «en stor spade full av salt».

Særlig gjelder dette hennes påstand om at Till identifiserte seg for mennene som tok ham fra familiens hjem og seinere innrømmet å ha drept ham.

- To store hvite menn med våpen kom og dro ham ut av huset til tanta og grandonkelen klokka 2 om morgenen i Mississippi-deltaet i 1955. Jeg tror ikke ett minutt at han identifiserte seg, sier Tyson til AP.

Krevde åpen kiste

Under begravelsen insisterte Emmett Tills mor på at kista skulle være åpen og avslo begravelsesagentens tilbud om å «behandle» sønnens kropp. Hun ønsket å vise hele verden brutaliteten og urettferdigheten sønnen hadde blitt utsatt for.

«Da en mor trosset Amerika: Bildet som endret borgerrettighetsbevegelsen», skrev magasinet Time i 2016.

LIKSKUE: 6. september 1955. Emmett Till ble fraktet tilbake til Chicago. Mora Mamie Till Mobley tar til tårene foran kista. Foto: AP Photo/Chicago Sun-Times
LIKSKUE: 6. september 1955. Emmett Till ble fraktet tilbake til Chicago. Mora Mamie Till Mobley tar til tårene foran kista. Foto: AP Photo/Chicago Sun-Times Vis mer

Etter Emmetts død utdannet mora Mamie Till Mobley seg som lærer og kjempet som borgerrettighetsaktivist fram til hun døde i 2003, 81 år gammel.

Tills drapsmenn døde begge av kreft i henholdsvis 1980 og 1994.

Ingen ny rettssak

Fredag 15. juli kom beskjeden om at det ikke foreligger noen planer om å straffeforfølge Carolyn Bryant Donham, til tross for funnet av den uforløste arrestordren og offentliggjøringen av kvinnens memoarer.

ANGRIPER: Faren til 18-åringen som ble drept i Orangeburg County i 2019 angriper den drapsdømte i rettssalen. Vis mer

- Det foreligger ingen nye bevis for å åpne saken opp igjen, sa Michelle Williams, stabssjef for justisminister Lynn Fitch, til AP.

Williams sa også at Fitchs kontor ikke har vært i kontakt med Leflore Countys distriktsadvokat Dewayne Richardson som ville blitt ansvarlig for å forfølge en eventuell sak mot Carolyn Bryant Donham.

AP har forsøkt å få en uttalelse fra Donham, men verken hun eller noen av hennes slektninger har svart. Det er uklart hvor Donham for tiden bor, eller om hun har en advokat. Hennes siste kjente adresse var i Raleigh i Nord-Carolina.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer