Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nektes å hjelpe sine syke foreldre i Beograd

Serber og lege Jovan Randjelovic (44), som har bodd i Norge siden 1987, blir av norske myndigheter nektet å ta seg av sine alvorlig syke foreldre som bor i krigens Beograd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er helt riktig å hjelpe de kosovoalbanske flyktningene. Men hvorfor får ikke serbere som lider også hjelp? spør Randjelovic.

Han og kona Vera - og deres to døtre - er alle norske statsborgere og har bodd i Norge siden 1987. Også Randjelovics bror bor i Norge.

Da de forlot det gamle Jugoslavia, var foreldrene ved god helse. Det er de ikke lenger .

Hjertelidelse

Jovans far på 74 år har en alvorlig hjertelidelse. Han klarer ikke engang å gå i tilfluktsrom når alarmen går.

Jovans mor har diabetes og har gått i diabeteskoma flere ganger den siste tida på grunn av problemer med medisineringen. Samtidig sliter hun psykisk fordi hun ikke er i stand til å ta seg av sin meget syke ektefelle.

I Norge sitter deres to sønner med familier. Jovan er lege, hans bror sykepleier. De tjener godt, bor bra og har bare ett ønske: De vil ta seg av sine egne foreldre.

Men Utlendingsdirektoratet sier nei. Foreldrene får heller ikke turistvisum fordi det er krig i landet. Saken er nå klaget inn til Justisdepartementet.

Aksepterer ikke

- Jeg aksepterer ikke denne forskjellsbehandlingen, sier Jovan Randjelovic til Dagbladet.

- Hvorfor skal det være slik at man bare er human med én folkegruppe? Forstå meg rett: Det er i høyeste grad riktig å hjelpe kosovoalbanerne i den situasjonen de er i. De burde få mer hjelp enn de allerede får. Men hvorfor får ikke serbere som lider og har tilknytning til Norge noen som helst hjelp?

Randjelovic er provosert av statsminister Kjell Magne Bondevik som aksepterer bombing og ikke engang vil kalle det krig.

Legen sier:

- Ekte humanisme kjenner ingen grenser.