Professor slår alarm i Eirik Jensen-saken

Nektes innsyn i 42 mobiler

En av Norges fremste jurister - professor Mads Andenæs - mener påtalemyndigheten skjuler bevis i saken mot Eirik Jensen.

REAGERER: Eirik Jensen sier til Dagbladet at han mener det er åpenbare feil og mangler i håndteringen av bevismateriale i saken mot ham. Jusprofessor Mads Andenæs er enig. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
REAGERER: Eirik Jensen sier til Dagbladet at han mener det er åpenbare feil og mangler i håndteringen av bevismateriale i saken mot ham. Jusprofessor Mads Andenæs er enig. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
Publisert

Politioverbetjent Eirik Jensen (64) soner en dom på 21 års fengsel etter at han ble dømt for narkotikasmugling og grov korrupsjon.

Mens han soner i Kongsvinger fengsel jobber Jensen, og hans støttespillere, for å få opphevet dommen.

Seks år etter arrestasjonen i 2014, ble Eirik Jensen funnet skyldig i Borgarting lagmannsrett. Anken er seinere avvist av Høyesterett. Det samme er ønsket om innsyn i mobiltelefonene.

Bevismaterialet

Nå mener en av de aller fremste juridiske ekspertene i Norge, jusprofessor Mads Andenæs, at dommen mot Eirik Jensen kan være feil.

- Kan Eirik Jensen være utsatt for et justismord?

- Det er alvorlige problemer med det grunnleggende bevismaterialet. Jensen har ikke fått den rettssikkerhet han har krav på, mener professor Mads Andenæs.

Jensen forsvarer, advokat Farid Bouras i Advokatfirmaet Elden, bekrefter overfor Dagbladet at politiet beslagla hele 42 mobiltelefoner fra Jensens medtiltalte Gjermund Cappelen.

RETTSSIKKERHET: Professor Mads Andenæs mener Eirik Jensen (på skjermene) ikke har fått den rettssikkerhet han har krav på. Til høyre advokat Farid Bouras. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
RETTSSIKKERHET: Professor Mads Andenæs mener Eirik Jensen (på skjermene) ikke har fått den rettssikkerhet han har krav på. Til høyre advokat Farid Bouras. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Andenæs ble kontaktet av advokat Bouras, fordi forsvaret ønsket en uavhengig juridisk vurdering. Professoren har ikke mottatt honorar for å vurdere bevisene i saken mot Eirik Jensen.

- Forsvaret har bedt om innsyn i både sikringsfilene og selve telefonene. Det har de blitt nektet, sier Andenæs.

«I strid med loven»

Mads Andenæs er professor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han er ansett for å være en av de fremste juristene på menneskerettigheter i Europa, og er medlem i FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling.

Professorene er ikke i tvil om at tilbakeholdelse av bevis - de 42 mobiltelefonene og sikringsfilene - er i strid med straffeprosessloven.

- Digitale bevis er like viktig som for eksempel DNA-spor. Disse bevisene nekter Spesialenheten for politisaker å utlevere til forsvaret. Ikke en av de 42 telefonene har forsvaret fått tilgang til. Spesialenheten har utlevert fire av sikringsfilene, sier jusprofessoren.

- Eneste måte å få avklart om det er viktige bevis på telefonene, er at de 42 mobiltelefonene - som ble beslaglagt hos Gjermund Cappelen - blir utlevert og undersøkt av uavhengige eksperter, sier han.

«Like viktig som DNA»

- Vet du at det er informasjonen i de 42 mobilene som er relevant for dommen mot Eirik Jensen?

- Forsvaret må få tilgang til alt materiale. Det er opplysninger som viser at innholdet i minst en av mobilene ikke er lastet ned, sier professor Mads Andenæs.

- Hva betyr dette for rettssikkerhet til Eirik Jensen?

- Når forsvaret ikke har fått anledning til å gjennomgå bevisene og alt materiale, har Eirik Jensen ikke fått den rettssikkerhet han har krav på.

- Er mobiltelefoner og digitalt innhold bevis etter norsk lov?

- Det er like viktig bevis som DNA, og skal behandles på lik linje med andre bevis. Bedre blir det ikke at det dataprogrammet politiet har brukt, når de har lastet ned innholdet, viser seg å inneholde feil. I Danmark har det ført til at rettssaker har blitt tatt opp til ny behandling.

«Ingen begrunnelse»

- Vi har på nytt, etter at det under rettsforhandlingene ble krevd å få tilgang til de 42 mobiltelefonene, bedt om innsyn i bevisene. Når vi nå igjen ber om tilgang til bevisene, blir det bare avvist av Spesialenheten, sier advokat Farid Bouras.

BEVIS: Professor Mads Andenæs (t.v.) mener digitale bevis er like viktig som DNA. Her sammen med Eirik Jensens forsvarer Farid Bouras. Foto: Henning Lillegård /Dagbladet
BEVIS: Professor Mads Andenæs (t.v.) mener digitale bevis er like viktig som DNA. Her sammen med Eirik Jensens forsvarer Farid Bouras. Foto: Henning Lillegård /Dagbladet Vis mer

- Hva er begrunnelsen for å nekte innsyn i bevisene?

- Vi får ingen reell begrunnelse. Spesialenheten som førte straffesaken mot Eirik Jensen vil ikke fortelle hvorfor. Etter vår oppfatning bryter avslaget mot straffeprosessloven og grunnleggende rettssikkerhet.

«Skjuler bevis»

Han får full støtte av advokat John Christian Elden, som var Jensens hovedforsvarer under rettssakene:

- VIKTIGE BEVIS: Advokat John Christian Elden mener de 42 mobiltelefonene kan skjule viktige bevis. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
- VIKTIGE BEVIS: Advokat John Christian Elden mener de 42 mobiltelefonene kan skjule viktige bevis. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- I samråd med de datafaglige sakkyndige mente vi dette ville være viktige bevis, og skjønte ikke hva Spesialenheten og politiet prøvde å skjule. Vi skjønner det fortsatt ikke, og det er klart at nektelsen av innsyn gjør oss ekstra nysgjerrige, sier Elden til Dagbladet.

Både professor Mads Andenæs og advokat Farid Bouras mener en grundig gjennomgang av de 42 mobiltelefonene, og sikringsfilene politiet har hentet ut fra mobilene, vil kunne kaste et nytt lys over Eirik Jensens sak.

FNs menneskerettighetskomité

For et par uker siden avviste Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, som er Europarådets fremste og Europas viktigste menneskerettsorgan, å behandle saken til Eirik Jensen.

- Det var selvfølgelig skuffende, vi hadde håpet at EMD ville behandle saken, sier advokat Farid Bouras.

- Neste skritt vil være å få saken opp til behandling for FNs menneskerettighetskomité. Spørsmålet om å nekte innsyn i bevisene, og holde digitale bevis tilbake, er et viktig prinsipielt spørsmål, sier Andenæs.

- I saken mot Eirik Jensen har Spesialenheten holdt tilbake digitale bevis. Både de 42 mobiltelefonene, og 38 sikringsfiler, noe som det etter min oppfatning gjør det spesielt interessant for FNs menneskerettighetskomité å behandle saken. Dette er ikke bare et norsk fenomen, framholder jusprofessoren.

Kronprins

Eirik Jensen sier til Dagbladet at han er kjent med at to andre telefoner tilhørende mannen som tidligere har blitt utpekt som Gjermund Cappelens «kronprins» også er beslaglagt av politiet.

FRYKTER: - Jeg frykter at innholdet på telefonene er manipulert, sier Eirik Jensen. Foto: Gunnar Hultgreen / Dagbladet
FRYKTER: - Jeg frykter at innholdet på telefonene er manipulert, sier Eirik Jensen. Foto: Gunnar Hultgreen / Dagbladet Vis mer

- Vi har heller ikke fått tilgang til disse telefonen. Min frykt er at innholdet er manipulert, sier Eirik Jensen til Dagbladet.

Gjenåpning

Spørsmålet om tilgang til beslaglagte telefoner og sikring av telefoner har vært gjenstand for rettslig behandling, inkludert i ankebehandlingen for Høyesterett, sier Guro Kleppe i Spesialenheten for politisaker.

Hun er kjent med at det fra Eirik Jensen og hans forsvarere jobbes med en begjæring om gjenåpning av saken.

VURDERT: - Kravet om utlevering av telefonene og sikringsfilene er vurdert av ankeutvalget til Høyesterett, og avvist, sier Guro G. Kleppe som aktorerte saken mot Eirik Jensen. Foto: Dagbladet
VURDERT: - Kravet om utlevering av telefonene og sikringsfilene er vurdert av ankeutvalget til Høyesterett, og avvist, sier Guro G. Kleppe som aktorerte saken mot Eirik Jensen. Foto: Dagbladet Vis mer

Da lagmannsretten og Høyesterett vurderte kravet om tilgang til bevisene, valgte de å avvise kravet om innsyn i de 42 mobiltelefonene. Både lagmannsretten og Høyesterett la til grunn at forsvarerne hadde fått utlevert nøyaktig de samme datafilene som etterforskerne og aktoratet hadde bygd tiltalen på.

Verken lagmannsretten eller Høyesterett har vurdert innholdet i de 42 mobilene som er beslaglagt, men lagt til grunn Spesialenhetens vurdering.

- Spesialenheten vil forholde seg til de spørsmål som måtte være aktuelle i en slik prosess, og har ikke nå noen ytterligere kommentarer til dette, sier Guro Kleppe til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer