KLAR FOR NORSK POLITIKK: Espen Barth Eide står på 5.plass på Oslo Aps stortingsliste og er klar for comeback i norsk poltikk etter noen år i utlandet. Han mener norsk utenrikspolitikk har blitt defensiv under Høyre/Frp-regjeringen, og sier at mange "der ute" savner at Norge er i front. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KLAR FOR NORSK POLITIKK: Espen Barth Eide står på 5.plass på Oslo Aps stortingsliste og er klar for comeback i norsk poltikk etter noen år i utlandet. Han mener norsk utenrikspolitikk har blitt defensiv under Høyre/Frp-regjeringen, og sier at mange "der ute" savner at Norge er i front. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Kampen om makta

Nektet å unnskylde Nobel-prisen

Som utenriksminister prøvde Espen Barth Eide (Ap) å normalisere forholdet til Kina. Men Kina krevde at Norge skulle be om unnskyldning for Nobel-prisen til Liu Xiaobo. Det nektet Norge.

(Dagbladet): - Der gikk det en rød linje, sier Espen Barth Eide til Dagbladet. Etter tildelingen av Nobels fredspris den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo i 2010, frøs Kina forholdet til Norge.

Dagens Næringsliv avslørte i 2014 detaljer fra forsøket på normalisering mellom Norge og Kina under den rødgrønne regjeringen.

Ifølge DN lå formuleringer som Kina kunne tolke som en norsk beklagelse av fredsprisen på bordet, samt en forståelse av at Liu Xiaobo ikke skulle få komme til Norge for å motta prisen, og en anerkjennelse av Kinas behov for å bekjempe terrorisme fra egne rekker.

Eide, som etter lederjobben i World Economic Forum og fredsmekling på Kypros vender hjem til norsk politikk og stortingsplass, sier at det var et ønske både på norsk og kinesisk side om å finne en løsning.

Uaktuelt å beklage

- Vi hadde en dialog med Kina på høyt embetsnivå som begynte under Jonas som utenriksminister, og som fortsatte i min tid.

Begge land ønsket løsning, men det var noen røde linjer som skilte oss. Vi ville ikke be om unnskyldning for fredsprisen. Prisen var ikke fra oss, men fra Nobel-komiteen, men vi ville uansett ikke be om unnskyldning for prisen. Vi kommer aldri til å be om unnskyldning for å ha stått opp mot urett. Men så kan man ha dialog om former. Det er derfor jeg ikke er rede til å kommentere avtalen regjeringen har inngått. Isolert sett er det bra at saken er løst, sier Eide.

Må gjenopprette kritisk Kina-dialog

I 2013 tapte de rødgrønne valget, og Børge Brende (H) tok over som utenriksminister.

OVERTOK: Børge Brende overtok som utenriksminister etter Espen Barth Eide. Dersom det blir maktskifte til høsten, kan det hende at Eide overtar for Brende. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet Vis mer

- I en av mine første samtaler med Brende etter regjeringsskiftet, informerte jeg ham om hvor vi sto. Så har han jobbet videre med det, og lykkes. Det er bra at Kina og Norge har et ryddig forhold.

- Da den norske regjeringen ikke ville kommentere EUs krav om at Liu Xiaobo måtte få reise ut av Kina, ble det spekulert i om Norge har lovet å ikke kritisere Kina. Kritikere mente Norge har solgt prinsipper for laks. Hva er ditt inntrykk?

- Jeg vil være forsiktig med å mene noe om det. Det ville kreve at jeg var mer inne i den endelige avtalen. Det jeg kan si generelt, er at vi må stå opp for menneskerettigheter og mot urett, samme hvor.

Det er ingen fordel å ikke ha kanaler for dialog. Samtidig må land kunne ha en kritisk dialog om interne forhold, og vi kan ikke slutte å ha en kritisk dialog med Kina. Noen ting skjer best i åpenhet, andre i mer diskrete former. Mitt inntrykk er at menneskerettighetsdialogen nå ligger nede. Hvis Ap får regjeringsmakt, vil vi jobbe for å få den i gang igjen, sier Eide.

- Erna er statsminister også i ferien

Han sier Norge og Kina i mange år hadde en slik dialog.

- Jeg opplevde ikke at det var motstand mot en kritisk dialog, når den ble ført med respekt og verdighet. Men kineserne reagerte veldig på offentlige, bombastiske uttalelser. I menneskerettsdialog og når det gjelder konkrete mennesker, er det ikke alltid at mest mulig synlighet er det som hjelper. Utenrikspolitikkens vesen er å ha en solid normativ inngang, men avstemme metoder, sier Eide.

Han regnes som den mest aktuelle utenriksministeren i en eventuell Støre-ledet regjering. Det avstår Eide selv fra å spekulere i.

- Jeg stiller til Stortinget, fordi jeg er opptatt av norsk politikk, fordi det er et viktig valg, og fordi jeg vil være med på å bygge landet istedenfor å selge det. Jeg vil bidra til å forsvare og videreutvikle den norske modellen, sier Eide.

- Erna styrer etter avleggs lærebok

Om han er forsiktig med å kritisere regjeringens Kina-politikk, er han sterkt kritisk til regjeringen på andre områder.

*Han mener regjeringen styrer etter en lærebok fra 90-tallet, den såkalte Wahington-konsensusen, med tro på deregulert marked og såkalt dynamisk skattepolitikk, mens de internasjonale institusjonene har sett at økonomier med små forskjeller er det beste grunnlaget for vekst.

- De har ikke tatt inn over seg den framvoksende konsensus internasjonalt om økonomi og politikk, ligner mye på den nordiske modellen med små forskjeller. Budskapet fra de store internasjonale institusjonene OECD, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet er i dag veldig i tråd med det Ap sier, om at markedet genererer vekst, men det må skje i partnerskap med en aktiv stat og sterke arbeidstakerorganisasjoner.

Skatt, omfordeling, god skole og helse for alle blir i dag forstått som viktige ingredienser for bærekraftig, inkluderende vekst. Jeg er alvorlig bekymret for retningen denne regjeringen tar, med mer midlertidighet, og med tro på at jo rikere de blir på toppen, jo mer får fellesskapet i skatteinntekter, sier Eide.

- Passiv utenrikspolitikk

* Han mener regjeringens utenrikspolitikk har vært passiv.

- Norge har vært mindre synlig. All ære til Børge Brende for å ha videreført mye det vi satte i gang, det viser kontinuiteten i norsk politikk, men Norge er mindre i front enn i vår tid. Vi var veldig aktive på nedrustningsfronten, og drev blant annet gjennom klasevåpenavtalen. I min tid tok vi initiativ til en internasjonal konferanse rundt de humanitære sidene ved atomvåpen, som tok sikte på for å få de tradisjonelle nedrustningsforhandlingene på dette feltet ut av dødvannet. Allerede ved oppstart deltok 127 land og den Internasjonale Røde Kors-komiteen. Den initiativet hoppet Norge helt av etter regjeringsskiftet. Her kunne Norge hatt en rolle å spille, også ved å engasjere nærstående atomvåpenmakter mer i dette arbeidet, sier Eide.

* Han viser også til en mer defensiv fredsmeklerpolitikk.

- Behovet for land som Norge, som mekler for fred og forsoning, er ikke blitt mindre. Vi er etterspurte der ute. Det initiativet vi tidlig tok til fredssamtaler om Colombia, tror jeg ikke denne regjeringen ville tatt, for det var et risikoprosjekt, som da vi hentet sentrale geriljaledere fra jungelen til Norge. Da Brende overtok det i 2013, var det blitt et prosjekt alle, også USA, var for, sier Eide.

- Vi så også tidlig at vi kunne spille en rolle i Myanmar. Det var også et omstridt risikoprosjekt. Den nåværende regjeringen har landet mye av det vi satte i gang, men ikke tatt nye initiativ. Jeg hører både i New York og i Genève at det Norge man var vant til, som var i front har man savnet de siste årene, sier Eide.