BEGRAVD FREDAG: Trebarnsfaren Qais Faiz bodde på Forus Transittmottak i Stavanger fram til august 2016, da han og familien ble sendt ut av Norge. Faiz ble drept i Afghanistan forrige uke. Innfelt er bildet av graven hans. Foto: Carina Johansen/NTB Scanpix. Innfeltfoto: Forus Transittmottak.
BEGRAVD FREDAG: Trebarnsfaren Qais Faiz bodde på Forus Transittmottak i Stavanger fram til august 2016, da han og familien ble sendt ut av Norge. Faiz ble drept i Afghanistan forrige uke. Innfelt er bildet av graven hans. Foto: Carina Johansen/NTB Scanpix. Innfeltfoto: Forus Transittmottak.Vis mer

Nektet asyl i Norge i august: Skal ha blitt drept i Afghanistan i forrige uke

Skal ha blitt skutt, ifølge nære familiemedlemmer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi er gjort kjent med at Qais Faiz tidligere denne uka ble drept hjemme i Afghanistan. Han etterlater seg kone og tre barn, som alle var på Forus en lang periode i 2015 og 2016. Også Faiz' mor var hos oss.

Det skriver Forus Transittmottak på Facebook. Det var her Faiz og familien hans levde mens de var i Norge.

Omstendighetene og motivet bak dødsfallet er ikke kjent, men Forus Transittmottak skriver at de «vet at det etterforskes som drap». Faiz ble begravd fredag forrige uke.

Faiz og familien kom til Norge over Storskog i november 2015, og ble værende fram til de reiste ut av Norge i august 2016, ifølge informasjonsansvarlig Lars Petter Einarsson i Abri Vekst, som var ansvarlige for driften av nå nedlagte Forus Transittmottak.

Einarsson forteller at han gjennom nære familiemedlemmer av Faiz har fått vite at trebarnsfaren ble skutt og drept.

Kidnappet av Taliban

I et intervju med Stavanger Aftenblad i november 2015 sa Faiz følgende om hvorfor han kom til Norge:

- Jeg ble kidnappet av Taliban på jobben. Jeg måtte komme meg bort. Norge hadde jeg bare hørt godt om. Landet virker veldig vennlig, sa Faiz den gang.

Verken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) ønsker å kommentere om dette var bakgrunnen for familiens asylsøknad.

- Begrunnelsen i vedtaket om avslag handlet om de opplysningene de selv hadde gitt. Vurderingen var at de ikke var utsatt for noen særskilt risiko, verken som enkeltpersoner eller som tilhørende en utsatt gruppe, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster i UNE.

Brøt sammen i tårer

Rachel Skjærpe jobbet som familie- og barneansvarlig ved det nå nedlagte transittmottaket mens familien var der. Hun forteller at asylavslaget var tungt å svelge for familien.

- De reagerte med sjokk. Kona gråt, jeg gråt. Jeg følte veldig med dem, og var veldig bekymret for framtiden deres i Afghanistan, sier hun.

Skjærpe forteller at nyheten om Faiz' dødsfall traff henne hardt.

- Jeg ble veldig lei meg, og brøt sammen i tårer da jeg fikk nyheten. Jeg levde med disse menneskene i et år, og snakket med dem på daglig basis, forteller en preget Skjærpe.

Hun har holdt kontakten med familien etter at de dro tilbake til Afghanistan.

HER BODDE DE: Forus transittmottak i Stavanger.
Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
HER BODDE DE: Forus transittmottak i Stavanger. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Vis mer

- Jeg har sendt kondolanser til ungene, som er de jeg har snakket mest med. Faiz var en ung far som nå etterlater seg en enke og tre barn, sier Skjærpe.

Skjærpe tegner et bilde av en engasjert og aktiv familie som bidro mye på mottaket.

- De var en fantastisk familie. Veldig samarbeidsvillige, snille mennesker som hjalp til masse og gjorde masse frivillig arbeid. Barna var veloppdratte og respektfulle.

Forverret situasjon - Norge øker antall utsendelser

Situasjonen i Afghanistan har blitt verre og verre de siste årene, og antallet sivile som blir drept eller skadet øker for hvert år. Siden 2009 har tallet nesten fordoblet seg, med i overkant av 11 000 i 2016 sammenlignet med 6000 i 2009, ifølge en rapport av United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA).

Likevel har Norge drastisk redusert antall afghanske asylsøkere som får innvilget asyl. I 2015 fikk 82 prosent innvilget asyl.

I 2016 hadde det samme tallet sunket til 31 prosent.

Pål Nesse er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen. Han mener at Norge bedriver en spesiell praksis.

- Det er spesielt når vi har en såpass forverret situasjon i Afghanistan at Norge er det landet som har hatt den kraftigste reduksjonen i innvilgelser av flyktningsstatus for afghanske asylsøkere i 2016, sier Nesse.

FNs høykommissær har bedt land som får afghanske asylsøkere om å være ekstra varsomme, nettopp på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen, sier Nesse.

Mildere praksis i Sverige

I desember gjorde Sverige det klart at alle landets 34 provinser nå regnes som konfliktberørte. Det gjorde terskelen for å få asyl i Sverige lavere.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mente den gang at den nye svenske sikkerhetsvurderingen talte for at også Norge burde gjøre en ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

- Det som er helt klart er at alle rapporter i 2016, ikke bare svenskenes, taler for at situasjonen blir verre i Afghanistan. Derfor er det grunn til å være litt ekstra forsiktig, særlig når det gjelder barnefamilier, og man bør nok ta en ny vurdering på om alle provinsene bør betegnes som trygge, sa rådgiver Cecilia Sognæss i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Lyster i UNE mener at endret svensk praksis ikke påvirker Norge.

- Uavhengig av vurderingene i andre land, så er vårt oppdrag det samme. Vi har plikt til å sørge for at ingen returneres i strid med våre folkerettslige forpliktelser. Dette er et oppdrag vi tar alvorlig, så alle de avslagene som er gitt til afghanske asylsøkere, har våre beslutningstakere vurdert som forsvarlige.

- Drapet ikke relatert til sikkerhetssituasjonen

Lyster i UNE sier i en mail til Dagbladet at de vurderer Afghanistan som langt farligere enn de fleste land, men ikke så farlig at alle som kommer derfra til Norge må gis beskyttelse.

- Vi er klar over at situasjonen er forverret, og vi følger den tett. Men vurderingen er fortsatt at ikke alle afghanere som kommer til Norge må gis beskyttelse. Våre beslutningstakere vurderer hver sak for seg, og alle vedtak skal være forsvarlige ut fra oppdatert landinformasjon og opplysningene i sakene, sier han.

UNE sitter heller ikke på noe informasjon som tyder på at drapet har noe å gjøre med den forverrede situasjonen i landet.

- Ifølge den informasjonen vi har fått, er det ingenting som tyder på at drapet kan knyttes til verken den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan eller noe av det han forklarte da han var i Norge.