Nelson Mandela var et ikon for vår tid

Han var et av det 20. århundres fremste ikoner. Han var den revolusjonære geriljalederen, og han ble den store brobyggeren i en raseskilt stat. Ved sin død er Nelson Mandela dypt respektert i hele verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med en karisma man ellers bare ser i Hollywood, ble Nelson Mandela (95) feiret som en rockestjerne, hvor enn i verden han reiste. Mandelas sans for humor, hans optimisme, fraværet av bitterhet, til tross for alle vanskelighetene han møtte i livet, bidrar til å forklare den ekstraordinære posisjon han hadde over hele verden.

Nelson Mandela var Sør-Afrikas far, men han ble hele verdens bestefar.

Helt i Tromsø I 2005 - 86 år gammel - var Mandela for eksempel i Tromsø, på en rockekonsert for å samle inn penger til arbeidet for å bekjempe HIV/AIDS. Som vanlig tok han folk med storm.

- I kveld kan folk i Tromsø være stolte av seg selv. Ved å arrangere denne konserten, sier dere til verden at dere bryr dere. Ved å ta imot denne utfordringen, er dere blitt en del av oss. Nå er dere alle blitt afrikanere. Nå er dere alle afrikanere, sa Mandela til ellevill jubel fra publikumet i Tromsø.

Mandelas AIDS-organisasjon heter 46664. Det var fangenummeret Mandela hadde på den beryktede fangeøya Robben Island.

Apartheid Men Nelson Mandelas eventyrlige liv startet verken i Tromsø, eller på Robben Island. Han ble født inn i madiba-klanen, som Rolihlahla Dalibhunga, i 1918. Derfor var hans mest avholdte kallenavn Mdiba. Å bruke navnet på klanen er uttrykk for den ytterste respekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Navnet Nelson fikk Mandela av skolelæreren sin, det var vanlig å gi afrikanske barn engelske navn da de begynte på skolen.
25 år gammel, i 1943, ble Nelson Mandela aktivist i ANC, den ledende svarte frigjøringsorganisasjonen. Året etter giftet han seg med sin første kone, Evelyn Mase. De to skilte seg i 1957, etter å ha fått tre barn.

I TROMSØ: I 2005 - 86 år gammel - var Mandela for eksempel i Tromsø, på en rockekonsert for å samle inn penger til arbeidet for å bekjempe HIV/AIDS. Som vanlig tok han folk med storm. Foto: NTB Scanpix
I TROMSØ: I 2005 - 86 år gammel - var Mandela for eksempel i Tromsø, på en rockekonsert for å samle inn penger til arbeidet for å bekjempe HIV/AIDS. Som vanlig tok han folk med storm. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Imens ble rasediskrimineringen i Sør-Afrika stadig verre. I 1948 vant Nasjonalistpartiet valget sammen med Afrikaan-partiet. Sammen innførte de apartheid-systemet, som betyr adskillelse på afrikaans, språket til de nederlandsktalende kolonistene. Rasismen ble lovfestet og formalisert, ved at fire rasekategorier ble definert, og skulle holdes fysisk adskilt fra hverandre. De fire rasekategoriene var svart, hvit, asiat og «farget», altså folk av blandingsrase.

Det største segregerte området ble Soweto ved Johannesburg, som i 2001 hadde 900 000 innbyggere. Her bodde de svarte arbeiderne som jobbet i gruvene rundt byen, og tjenerskapet til den hvite eliten, som bodde i sentrum av hovedstaden.

Revolusjon, revolusjon De svarte townshipene ble arnesteder for svart raseri og apartheid-motstand. Da Nelson Mandela sammen med en annen ANC-leder, Oliver Tambo, åpnet sitt advokatkontor i Johannesburg i 1952, ble kontoret et sentrum for apartheid-motstand. Den politiske aktiviteten førte til at Mandela i 1956 ble stilt for retten for høyforræderi. Men tiltalen ble forkastet etter fire år.

I 1960 ble ANC forbudt, og Mandela gikk under jorda.

Nelson Mandelas tid som fredelig aktivist, inspirert av Mahatma Gandhi, som begynte sin politiske karriere i Sør-Afrika, var inntil videre over. I 1961 ble Mandela leder av ANCs væpnede fløy, Umkhonto we Sizwe, eller Nasjonens spyd.

Tanken var å organisere sabotasjeaksjoner og forberede geriljakrig mot apartheidstaten. Mandela reiste rundt i land som nylig hadde kastet kolonistyret, og samlet inn penger og politisk støtte til sin egen krig.

Robben Island Men Nelson Mandela ble til slutt tatt, og i 1964 ble han dømt til livsvarig fengsel. I sin sluttappell, da han like gjerne kunne blitt dømt til døden, sa Mandela dette:

- Jeg har sloss for ideen om et demokratisk og fritt samfunn der alle mennesker bor sammen i harmoni, og har like muligheter. Det er et ideal jeg håper å leve for og oppnå. Men hvis det trengs så er det et ideal jeg er beredt til å dø for.

Så tilbragte Mandela 27 år i fengsel, de fleste i straffarbeid i gruvene på Robben Island. Her fikk han blant annet tuberkulose, flere helseproblemer stammer fra tida på straffarbeid.

Presidenten I 1990 ble Nelson Mandela satt fri av president FW de Klerk, som omsider skjønte at tida for apartheid var over. Mandela og de Klerk var et underlig tospann. De drev tautrekking om det uunngåelige, nemlig at Nelson Mandela ville bli Sør-Afrikas første svarte president ved valget i 1994. I 1993 delte Mandela og de Klerk Nobels fredspris.

Men det var langt fra sikkert at maktovertakelsen ville bli så fredelig som den faktisk ble. Hvite ekstremistgrupper gjorde væpnet motstand. En viktig institusjon var sannhetskommisjonen, der torturister og overgripere ble konfrontert med dem de hadde undertrykket. Tanken var at åpenhet fra overgriperens side skulle føre til tilgivelse. Men det var stort sett bare de som på forhånd var avslørt som torturister og overgripere som vitnet. Fredsprisvinner Desmund Tutu ledet Sannhetskommisjonen.

Nelson Mandela sa mens han ennå satt fengslet, og de Klerk ville ha ham med i politiske samtaler, at «bare frie menn forhandler». Mandelas prinsippløse integritet og generøse vilje til dialog og kompromiss, gjør ham til den bauta som han nå er for frihet, sannhet og håp. Ved sin død tilhører han verken «venstre» eller « høyre». Hans appell er universell, omtrent som appellen til ungdomshelten Mahatma Gandhi.

ENDTE APARTHEID: Mandela og Frederik Willem de Klerk tar hverandre i hånda for å markere at apartheid-regimets tid er forbi. Foto: NTB scanpix
ENDTE APARTHEID: Mandela og Frederik Willem de Klerk tar hverandre i hånda for å markere at apartheid-regimets tid er forbi. Foto: NTB scanpix Vis mer
HEDRET: Mandela og de Klerk da de ble tildelt Nobels fredspris i Oslo Rådhus i 1993. Foto: Gunnar Lier.
HEDRET: Mandela og de Klerk da de ble tildelt Nobels fredspris i Oslo Rådhus i 1993. Foto: Gunnar Lier. Vis mer