MED ROTTER: Det norske ekteparet May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning. Foto: NTNU
MED ROTTER: Det norske ekteparet May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning. Foto: NTNUVis mer

Nerdefamilien som gir håp for demenssyke

Dette betyr forskningen for framtida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I 2005 oppdaget May-Britt og Edvard Moser celler som utgjør et slags «indre GPS» i hjernen som gjør det mulig å orientere seg i rommet.

Fordi gridcellene i ethornial cortex-regionen ofte er skadet i tidlige stadier av alzheimer, kan ekteparet Mosers forskning om hvordan hukommelse og kognitive evner blir tapt ha stor betydning for alzheimer-forskningen.

- Moser har oppdaget et nytt fenomen. Hjernen danner helt egne mønstre som vi bruker til å orientere oss, sier Johan Frederik Storm, hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, Medisinske fakultet.

Tidligere diagnose


I går kunne han glede seg over at ekteparet tildeles nobelprisen i medisin, sammen med John Michael O'Keefe,for nettopp denne forskningen.

PRISEN: Ekteparet Moser deler prisen med den engelsk-amerikanske hjerneforskeren John O'Keefe. Foto: SCANPIX
PRISEN: Ekteparet Moser deler prisen med den engelsk-amerikanske hjerneforskeren John O'Keefe. Foto: SCANPIX Vis mer

Det er godt nytt også for demenssyke.

 - På kort sikt vil den ikke ha noen direkte betydning, men på lang sikt vil vi kunne få utviklet noen metoder for å diagnostisere demens på et tidligere på stadie, sier professor i nevropsykologi, Ivar Reinvang.

- Veldig viktig


Å finne ut hvordan gridecellene virker, kan inneholde nøkkelen til forstå hvordan minner blir lagret og også hvordan de går tapt.

Hukommelsen er ofte knyttet til stedsansen, og mange ser for seg stedet de fikk informasjonen før de husker hva den inneholder.

- Svikt i stedsans er vanlig tidlig i forløpet av demens. Når vi husker en hendelse som vi har opplevd, husker vi ofte også stedet der det hendte. Når vi forstår hvordan dette systemet virker, kan det kanskje brukes til å behandle svikt i systemet, for eksempel ved demens, sier Johan Frederik Storm.

Ivar Reinvang er ikke i tvil om hvor viktig ekteparet Mosers forskning på hjernens «indre GPS» er.

- Det er veldig viktig, siden man antar jo at demens er en sykdom som utvikler seg over femten - tyve år. De behandlingene vi har nå kommer inn i de siste fem årene, fordi man i dag ikke kan være sikker på at dette er en demenssykdom før man er ganske nær fullt utviklet demens.

- Hvis man har bedre medisiner til bruk i behandling tidligere, så kan den bremse, eller stoppe utviklingen, sier Ivar Reinvang.

Betydning for flere sykdommer


Reinvang tror ekteparet Mosers funn kan ha betydning for flere typer sykdommer.

- De studerer et område som er sentralt for hukommelse, så alle sykdommer som omfatter hukommelse kan dra nytte av denne forskningen. Det kan være en noen former for hjerneslag og noen alvorlige hodeskader, mener professoren i nevropsykologi.

At forskningen også kan være viktig for å få teste ut nye typer medisiner mot demens, tror Reinvang er sannsynlig.

JUBEL: May-Britt Moser og ektemannen Edvard Moser er tildelt årets nobelpris i fysiologi og medisin for sin hjerneforskning. Her feirer mamma med døtrene Isabel Maria (23) og Ailin Marlene (19). Foto: Ole Morten Melgård
JUBEL: May-Britt Moser og ektemannen Edvard Moser er tildelt årets nobelpris i fysiologi og medisin for sin hjerneforskning. Her feirer mamma med døtrene Isabel Maria (23) og Ailin Marlene (19). Foto: Ole Morten Melgård Vis mer

- Det kan tenkes at den er viktig for å teste ut nye medisiner, for å se om de virker. Først på dyr, og så hvis det viser seg å være vellykket, og så overføres det til mennesker.

Familien


Ekteparet May-Britt og Edvard Moser fikk i går Nobelprisen i medisin. Hvem er egentlig de to. Døtrene kan kanskje gi noe av svaret:

For Isabel Maria (23) og Ailin (19) Moser var det mamma og pappa som i dag fikk Nobelprisen.

- Ingen andre fortjener denne prisen mer enn mamma og pappa. De har jobbet så knallhardt gjennom mange år. Gratulerer! sier de to til Dagbladet.

Vokst opp med rotter


De er svært glade over prisen og feirer i dag med kake og champagne sammen med mamma og mange andre på NTNU i Trondheim. Pappa Edvard er i München i Tyskland og får hyllesten der. Døtrene hadde ikke fått snakket med faren sin da Dagbladet snakket med dem i ettermiddag.

Ekteparet Moser får Nobelprisen for deres oppdagelser av celler som utgjør et slags «indre GPS» i hjernen, som gjør det mulig å orientere seg i rommet. Deres arbeid har vist hvordan en avansert intellektuell prosess utføres av hjernens nerveceller, ifølge NTNU.

PÅ REISE: Edvard Moser var på jobbreise i München da beskjeden kom.  Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet
PÅ REISE: Edvard Moser var på jobbreise i München da beskjeden kom. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet Vis mer

I eksperimenter med rotter oppdaget de spesielle hjerneceller som gjør dem i stand til å ha presis stedsans.

Isabel Maria og Ailin forteller om det de selv kaller en helt normal oppvekst.

- Vi er jo vokst opp sammen med rottene. Vi hadde rotter som kjæledyr hjemme ihvertfall i ti år. Vi har vært med mamma og pappa på laben og vi har begge jobba på laben. Vi er vel i grunn vokst opp på denne labben, sier de to jentene til Dagbladet.

Nerdefamilie


Isabel Maria forteller at hun feiret 20-årsdagen sin med foreldrene og søstera på Svalbard.

- Der var det også en masse andre forskere godt oppe i åra og fem nobelvinnere. Det ble en fin feiring, for de kan feste, disse forskerne, sier 23-åringen og ler.

De forteller at det har vært mye prat om fag rundt middagsbordet hos familien Moser .

- Men praten har stort sett gått om hvordan dagen har vært. Og det betyr jo en del fag. Vi er en nerdefamilie, sier døtrene.

De to sier de alltid har vært interessert i biologi, psykiatri og medisin, slik foreldrene er eksperter på. Mens Isabel Maria (23) for tida studerer medisin, jobber Ailin (19) på bibliotek, men planlegger å begynne medisin- eller arkitektstudier neste år.

Forskerferier


Familieferiene har også ofte vært jobbrelatert - og eksotiske, forteller døtrene.

- Jeg hadde vært på samtlige kontinenter før jeg var ti år.

JOBBET TETT:  May-Britt  Moser har  festet en måler   til rottens hode med hudfarget plast. Edvard Moser ser på. Foto: PRIVAT
JOBBET TETT: May-Britt Moser har festet en måler til rottens hode med hudfarget plast. Edvard Moser ser på. Foto: PRIVAT Vis mer

- Feriene våre har ofte vært i forbindelse med at de skulle på konferanser. Slik konferanser legges ofte til steder som Tahiti, Karibien, San Diego i USA eller Australia. Mamma og pappa tok seg fri etter konferansen og vi var med på slep, sier hun.

Døtrene beskriver foreldrene sine som veldig snille. Som ektepar er de et perfekt par, forteller de.

- De utfyller hverandre og er helt avhengig av hverandre, fordi de veldig forskjellig. Mamma er hyper, mens pappa er den mer rolige typen, sier de to.

Blues


Når foreldrene ikke er fullt opptatt med å forske med rotter og hjerner, tar de seg gjerne en dans, forteller Isabel Maria og Ailin.

- Spesielt mamma elsker å danse. De er medlemmer av bluesklubben i Trondheim. Pappa er veldig interessert musikk, blant annet Pink Floyd, og de går ofte på konserter sammen, ikke bare blues, sier jentene.

- Hva gjør de når de skal slappe av?

- De går jo ofte søndagstur, men det er jo en aktivitet det også.

- Hva med å slappe av foran TVen og se på Netflix for eksempel, slik andre driver med om dagen?

- Jeg tror jeg aldri har sett dem ligge på sofaen og slappe av. Jeg veit ikke en gang om det er en fullt fungerende TV hjemme nå. Slikt er ikke i deres vokabular, sier Isabel Maria.

Døtrene er veldig glad for prisen, og synes foreldrene er helt fantastiske. På spørsmål om hvordan det praktisk løste seg med to svært aktive foreldre når det kom til praktiske ting i oppveksten som for eksempel kjøring og henting til fritidsaktiviteter, henvender de seg til den nybake nobelprisvinneren i bakgrunnen.

- Mamma! Kjøring og henting i oppveksten. Hvordan var det? spør de to.

- Nei, ikke det! høres det i bakgrunnen av telefonsamtalen.

- Vi satt ofte på med andres foreldre, svarer jentene og ler.