Nerdrums nye malerisjokk

- «Pissing Woman»! Det er tittelen. Man kommer så fort til poenget på engelsk. På riksmål er det så mange omveier, gliser Odd Nerdrum, og betrakter sitt aller nyeste verk. Torsdag åpner han utstilling i Galleri Ericson i Oslo sammen med seks av sine elever. Og til høsten er det klart for tidenes største Nerdrum-utstilling i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STØTENDE: - Hun er malt for å være deilig, sier Odd Nerdrum.

Av SIW GRINDAKER

- «Pissing Woman», det er jo det hun gjør. Se på denne pissedammen, gamle ekskrementer. Ganske udelikat, fastslår kunstneren fornøyd og peker på et sentralt punkt i sitt nyeste malerisjokk.

Det kunne ikke falt ham inn å kalle bildet «Kvinne som later vannet». Den arm- og beinamputerte kvinnen på det seks kvadratmeter store bildet fører tankene til tidligere Nerdrum-verk som «Amputasjon» og «Hermafroditt».

- Ja, man møter seg selv hele veien. Det er litt androgynt. Jeg liker det androgyne, det tvekjønnede. Tvekjønnethet har jeg sansen for, både når det gjelder det ene og det andre. Å være bare ett kjønn hele tiden er veldig kjedelige greier, sier Nerdrum.

Provoserende vakkert
- Du provoserer en del med innholdet?

- Jeg synes det har mye skjønnhet i seg. Hun er malt for å være deilig. Se her, sier Nerdrum, og stryker over kvinnens ferme kropp. Det som er igjen av den.

- Det er sjelden provoserende kunst er god kunst. Uten skjønnhet er det verdiløst. Motivet må være intelligent tenkt og ha en skjønnhetsgehalt. Her ble den amputerte kvinnekroppen nesten et stilleben, en... pære.

Han veit han provoserer og nekter plent å innordne seg.

- Innenfor kulturlivet er alle kuet av den samme tro. Rettroenheten. I middelalderen ble man brent for ikke å være rettroende. I dag blir man bare utstøtt eller nektet stipend, sier Nerdrum, i kjent refsetil. Kulturlivets establishment viser han finger'n verbalt når det byr seg en anledning. «Det gode selskap» er et selskap han ikke søker. Han skyr det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For lat til trær
Landskapet i «Pissing Woman» er goldt, karrig og minner om Island.

- Dette landskapet fins i drømmene våre. Mitt fantasiminne fra Island, kanskje. Dessuten er jeg doven og kan ikke fordra å male trær. Tenk å male alle bladene, det slipper man hvis man holder seg til Island, ler Nerdrum.

- Er det din venn David Bowie som skal ha bildet?

- He, dette er da fullstendig usalgbart, er det ikke?

- Men han har jo kjøpt tre av dine malerier tidligere...

- Ja, han sier det. Jeg ga ham en skisse til ett av bildene han kjøpte en gang han var og besøkte meg, røper Nerdrum. - Det var skissen til «Dawn». Det er et bilde jeg er godt fornøyd med, forresten.

Gjensidig
Tidligere var det enveisbeundring i forholdet mellom e to temmelig forskjellige kunstnerne. David Bowie var, og er, en nesegrus beundrer av Nerdrum. Nerdrum hadde knapt hørt om Bowie. Det er endret.

- Han har noe å fare med. Samarbeidet hans med Phillip Glass har jeg veldig sansen for. Særlig «Low»-symfonien! ( Og han gjør en fantastisk innsats i rollen som Andy Warhol i filmen «Basquiat». Jeg møtte selv Warhol og likheten er nesten skremmende, han er jo Warhol i filmen, mener Nerdrum.

Første i Norge
Til høsten skal Astrup Fearnley museet i Oslo presentere en stor, retrospektiv utstilling med Odd Nerdrums bilder. Det er første gang Nerdrums hovedverker blir samlet på samme utstilling i Norge.

- Det har vært gjort flere slike museumsutstillinger i USA, men her er det førte gang, ja. Jeg er litt imponert over Hans-Jacob Brun og Bjørn Rønneberg. De er modige. Museet kjøpte også to av mine bilder. Jeg ble imponert.

- Jeg håper bare folk som eier bildene er villige til å låne dem ut, sier Nerdrum.

«Mine kjære»
I Utstillingen i Galleri Ericson er det atter en gang elevene hans som stiller ut med mesteren.

- Kjempemoro å få anledning til å stille ut med elevene. De er mine kjære. Det er flott og raust av Kristen Ericson å la oss få lov. Hun tjener jo ikke en krone på det. Hun skal ha honnør for å ha viet galleriet til disse kunstnerne. Hvor skulle de ellers ha sitt faste galleri, slutter Nerdrum.