Nervekrig i Kyoto

KYOTO (Dagbladet): Et nervøst vertskap tar i morgen imot USAs visepresident Al Gore. Japanerne frykter at deres rolle som vert og brubygger mislykkes på grunn av USA og EU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går kveld japansk tid gjorde EUs frittalende miljøkommissær, Ritt Bjerregaard, det klart at det er opp til visepresident Al Gore om det skal bli en avtale.

FNs klimaforhandlinger i Kyoto har så langt vært en farsepreget forestilling. Etter sju dagers møtevirksomhet er det ikke blitt enighet om noen ting av betydning.
Nå har ministrene fra de mer enn 150 deltakerlandene bare tre dager på seg for å få i land en historisk avtale om utslippsreduksjoner av klimagasser.

- Klimatrusselen er svært alvorlig. Så sier USA at de vil stabilisere utslippene. Dette er for dårlig. Derfor sier jeg at det er Al Gores ansvar å komme med noe som kan sette fart i forhandlingene igjen, sier Ritt Bjerregaard til Dagbladet.

Ikke enkelt

Bjerregaards kritikk av USA og delvis Japan oppfattes som opptrapping til en tre dager lang nervekrig.
Hun vil at EU skal framstå med handlekraft og offervilje, mens USA og Japan skal sitte igjen med svarteper dersom det blir en dårlig avtale - eller ingen avtale i det hele tatt. Det er riktig at EU har gått lengst av industrilandene ved å foreslå utslippskutt på 15 prosent innen år 2012.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men EU drar stor nytte av at østtysk industri ble bygd ned etter sammenslåingen av Vest- og Øst-Tyskland. Deler av de foreslåtte utslippskuttene har med andre ord allerede funnet sted.

Andre land har det ikke fullt så enkelt. Australia, for eksempel, er verdens største kulleksportør og ser Kyoto-avtalen som en økonomisk trussel.

- Problemene kommer til overflaten fordi det er så kort tid igjen til fristen for avtaleteksten går ut. Nå begynner myndighetene omkring i den rike verden å skjønne at en avtale vil koste penger, sier Bjerregaard til Dagbladet.

Hemmeligholder

Første uke av Kyoto-konferansen har gått med til krangel om differensiert målsetting, felles gjennomføring, kvotehandel, COæ-2å-opptak i skog og om hva som skal sies om u-landene. Alt som skulle vært løst før politikerne gjorde sin entré, veltes nå i fanget på stressede og nervøse statsråder. De kommer alle til Kyoto med klar beskjed om at avtalen må bli så god som mulig for eget lands økonomi. Miljøvernminister Guro Fjellanger er ikke noe unntak, selv om hun - i likhet med sine kolleger - snakker om at «vi må få en ambisiøs avtale».

I går dukket Fjellanger opp i Kyoto og ga en såkalt pressebriefing for et oppsiktsvekkende stort pressekorps fra Norge. Hun nekter fortsatt å fortelle hvilke klimatiltak Norge kjemper for, og kommer etter alt å dømme heller ikke til å offentligjøre dem i sitt innlegg på klimakonferansen i morgen ettermiddag japansk tid. Grunnen til denne tausheten er kort og godt: økonomi.

De norske forhandlerne ser at det står store summer på spill for verdens nest største oljeeksportør. Og selv rike oljenasjoner gir ikke ved dørene.

UTFORDRER USA:</B> EUs miljøkommissær Ritt Bjerregaard vil at EU skal framstå med harndlekraft og offervilje, mens USA og Japan skal sitte igjen med svarteper dersom det blir en dårlig avtale.
Miljøvernminister Guro Fjellanger