UFORUTSIGBART: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ikke enig med USAs president Donald Trump i at Norge ikke har en god plan for å innfri NATO-forpliktelsene fra Wales om å nå 2 prosent av BNP. Før toppmøtet neste uke vedgår han en viss usikkerhet for hva den amerikanske presidenten vil si og gjøre: - Den store utfordringen er jo uforutsigbarheten og usikkerheten. Hva vil Trump vektlegge? Han er en annen type president enn vi har vært vant til, sier Bakke-Jensen, her på Akershus festning. Foto: Anita Arntzen.
UFORUTSIGBART: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ikke enig med USAs president Donald Trump i at Norge ikke har en god plan for å innfri NATO-forpliktelsene fra Wales om å nå 2 prosent av BNP. Før toppmøtet neste uke vedgår han en viss usikkerhet for hva den amerikanske presidenten vil si og gjøre: - Den store utfordringen er jo uforutsigbarheten og usikkerheten. Hva vil Trump vektlegge? Han er en annen type president enn vi har vært vant til, sier Bakke-Jensen, her på Akershus festning. Foto: Anita Arntzen.Vis mer

NATO-toppmøtet

Nervøs foran NATO-toppmøtet med Trump

Norge står ved løftene fra Wales-toppmøtet i 2014 om 2 prosent av BNP til forsvar. Men neste år kan prosenten gå ned, ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

- Vi har en plan for å nå målet, og vi øker forsvarsbudsjettene betydelig hvert år. Nå er vi på 1, 62 prosent. Men siden det går så bra i norsk økonomi, og BNP har løftet seg mer enn vi la til grunn i langtidsplanen, så kan prosenten droppe litt neste år, sier Bakke-Jensen til Dagbladet.

Norges forsvarsminister vedgår en viss nervøsitet foran NATO-toppmøtet i Brussel neste uke. Bakke-Jensen er, som europeiske politikere flest, spent på hva USAs president Donald Trump finner på.

Uforutsigbar Trump

- Den store utfordringen er jo uforutsigbarheten og usikkerheten. Hva vil Trump vektlegge? Han er en annen type president enn vi har vært vant til. Det viktigste er jo samholdet i alliansen. Så kan det jo bli en debatt rundt prosentmålet. Men vi har lagt en veldig god plan for hvordan vi skal følge opp det, sier Bakke-Jensen.

I forrige uke ble det kjent at USAs president Donald Trump har sendt brev til regjeringssjefene i en rekke allierte land, inkludert Norge, med refs av for lite innbetaling til NATOs felles forsvar. Erna Solberg er blant mottakerne.

Norske parlamentarikere fikk, som Dagbladet skrev torsdag, i møter i Washington formidlet Trumps budskap: Han forlanger at de allierte blar opp mer penger, og ikke overlater regningen til amerikanske skattebetalere. Per nå bruker bare åtte av NATOs 29 medlemsland 2 prosent eller mer av BNP til forsvar. Norge var blant landene som amerikanerne forventer mer av.

Konstant amerikansk press

Bakke-Jensen avviser at den norske regjeringen er utsatt for et utilbørlig press fra den amerikanske presidenten.

- Det nye er retorikken. Presset fra amerikanerne har vært konstant. Obama sa det samme i 2014, men han hadde et mer sobert språk. Men brevet er todelt. De er takknemlige for jobben vi gjør ved å være NATOs øyne og ører i nord. Vi kjøper overvåkingsfly, nye jagerfly og ubåter for å gjøre dette oppdraget, sier han.

- Så vil amerikanerne at vi skal vise en plan. Og vi har en langtidsplan der vi har økt forsvarsbudsjettet med 24 prosent siden 2013. Den planen går fram til og med 2020. Og nå har vi i regjeringen besluttet at vi skal ha som premiss for langtidsplanen fra 2021 til 2024 at vi skal fortsette å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent av BNP.

- I erklæringen fra Wales heter det at medlemslandene skal søke å nærme seg 2 prosent av BNP i 2024. For Donald Trump framstår dette som absolutt, mens andre kanskje mer ser målet som veiledende og retningsgivende.

- Vedtaket er jo ganske klart, ordlyden er ikke til å misforstå. Man skal bevege seg mot det målet. Amerikanerne har behov for å være tydelige på det. Men for oss er langtidsplankonseptet viktig, det er på den måten vi bruker pengene best. Vi har sagt at i løpet av fire år skal vi gjøre de og de investeringene. Vi kjøper F35-fly, overvåkingsfly og ubåter, vi moderniserer Hæren og investerer i blant annet artilleri og kampluftvern. Vi snur opp ned på hele forsvaret og bygger en ny offisersrolle. Der vi før tenkte tre domener – hær, luft og sjø, - tenker vi nå også cyber.

- Men Trump sier i brevet at han ikke har sett en troverdig plan for hvordan målet skal nås?

- Det er jeg ikke enig i. Det vi har vedtatt, det gjør vi. Det er på den måten vi skaper troverdighet. Premisset for neste langtidsplan er at vi øker. Men det er ikke sånn at vi klarer å omstille en etat som Forsvaret hvis alle går rundt og tror at her ligger 16-17 milliarder på loftet. Så hvordan vi bruker pengene, det skal vi ha styring på.

- BNP øker mer enn forutsatt

- Så under toppmøtet i Brussel kan statsminister Erna Solberg love at Norge vil innfri avtalen om forsvarsbudsjettene innen 2024?

- Ja, regjeringen har en plan for det. Vi står ved våre forpliktelser NATO-toppmøtet i Wales i 2014.

- Og du blir budsjettvinner både i høst og i årene som kommer?

- Ja, det må til for at vi skal løse utfordringene. Jeg kan ikke si noe om budsjettet i høst. Men vi har altså økt forsvarsbudsjettet hvert år siden 2013, og vi vil fortsette å øke de neste årene framover.

SSB har på oppdrag fra Klassekampen beregnet at målet om 2 prosent av BNP blir 24 milliarder kroner mer i året de neste fire årene. Til denne beregningen sier Bakke-Jensen:

- Jeg er ikke så veldig opptatt av beregningene rett og slett fordi BNP er et bevegelig mål. Vi har en plan, og vi øker betydelig hvert år. Nå er vi på 1, 62 prosent. Siden det går så bra i norsk økonomi, har BNP løftet seg mer enn vi tenkte i 2016 og la til grunn i langtidsplanen, så prosenten kan droppe litt neste år.

- Det gode eksemplet på hvor komplisert dette er, er at da vi la fram langtidsplanen, sa vi at vi i 2020 skal være på 1, 73 prosent. Under behandlingen i Stortinget la man på 800 millioner i forhold til regjeringens forslag. Men BNP økte så mye at vi året etter bare var på 1, 61 prosent. Så vi er opptatt av å legge en god plan og øke bevilgningene hvert år. Men for oss er det viktigere hva som kommer ut av pengene, enn selve prosenten.

GOD TONE: - Vi snakker jo med flere enn Donald Trump. Og vi er ganske sikre på at amerikanerne er veldig fornøyde med oppdraget vi utfører. Det vi gjør i nord, er et oppdrag som er like viktig for amerikansk sikkerhet som for europeisk sikkerhet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, her i samtale med sin amerikanske kollega James Mattis ( til venstre) og sin kollega fra Kroatia, Damir Krsticevic. Foto: John Thys/AFP
GOD TONE: - Vi snakker jo med flere enn Donald Trump. Og vi er ganske sikre på at amerikanerne er veldig fornøyde med oppdraget vi utfører. Det vi gjør i nord, er et oppdrag som er like viktig for amerikansk sikkerhet som for europeisk sikkerhet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, her i samtale med sin amerikanske kollega James Mattis ( til venstre) og sin kollega fra Kroatia, Damir Krsticevic. Foto: John Thys/AFP Vis mer

- Trump er opptatt av cash

- Men Trump er opptatt av prosenten?

- Jo, men han er forretningsmann og opptatt av cash, og det med god grunn. Amerikanerne tar mesteparten av utgiftene. Samtidig sier vi at vi vil bruke pengene godt. Men vi snakker jo med flere enn Trump. Og vi er ganske sikre på at amerikanerne er veldig fornøyde med oppdraget vi utfører. Det vi gjør i nord, er et oppdrag som er like viktig for amerikansk sikkerhet som for europeisk sikkerhet. Noen prøver å lage en beskrivelse om at amerikanerne kommer til Europa for å hjelpe oss. Men vi gjør en betydelig innsats for å sikre det amerikanske kontinentet. Og i Afghanistan, den eneste gangen da artikkel fem i NATO-traktaten har vært utløst, bidro alle.

- Det kommer ikke så godt fram i det Trump skriver?

- Nei, men vi forteller han det. Statsministeren ser fram til å diskutere dette med Trump på toppmøtet.

- Har vi et nasjonalt forsvar i Norge? Eller er vi bare en del av et NATO-forsvar?

- Vi bygger det norske forsvaret på to pilarer. Det ene er et troverdig nasjonalt forsvar, det har vi, og medlemskapet i NATO. Inneværende langtidsplan sier at først skal vi skru i hop det vi har, så skal vi øke, så skal vi modernisere. Det gjør vi nå. Vi seiler fire av fem fregatter. Da vi overtok, lå to ved kai, to var reservedeler og en var ute i internasjonale oppdrag. Vi faser inn nye jagerfly, overvåkingsfly, vi moderniserer hæren vår og flytter den tilbake til Finnmark, for vi er nødt til å være til stede i hele området. Siden forrige gang vi gjenoppbygde forsvaret, har vi fått seks ganger så mye havområde nå, på grunn av kontinentaljussen.

- Vi har et troverdig nasjonalt forsvar, og så skal vi være og en troverdig partner av NATO, slik at vi avskrekker dem som eventuelt prøver seg på å angripe oss. Og der er vi. Det skal koste så mye å prøve å angripe oss, at de ikke gjør det.

- Ikke amerikanske baser

- Det er nå amerikanske, roterende styrker i Norge til enhver tid. Har vi nå fått permanente amerikanske baser? Og er det en ønsket utvikling?

- Vi er veldig klare på at vi vil ha alliert nærvær, det er en del av forsikringen vår. Så at allierte er her og øver, er en del av langtidsplanen. Men vi har ikke fremmede baser på norsk jord. Vi har styrker som er her på rotasjonsbasis for å trene med norske eller andre allierte. Det er en norsk leir, og ikke en amerikansk base, sier Bakke-Jensen.