- Nervøs gigant

- President George W. Bush har staket ut en amerikansk utenrikspolitikk som resten av verden kommer til å måtte slite med, sier NUPI-forsker Svein Melby.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Bush-revolusjonen» kaller Svein Melby det som har skjedd i amerikansk utenrikspolitikk etter 11. september 2001. Boka han har skrevet, og som nettopp er kommet ut, bærer samme navn. Og Melby er faktisk så freidig at han påstår at de fleste har undervurdert den amerikanske presidentens makt i sin egen administrasjon.

- Det ble skapt et inntrykk av Bush som en enkel sjel. At han ikke hadde så mange kunnskaper og at han ikke var så interessert i å skaffe seg kunnskaper. Han snakket rart og usammenhengende. Han hadde nesten ikke vært ute i verden. Han var mer opptatt av å oppnå resultater enn å forstå problemstillinger. Han var ikke det minste intellektuelt nysgjerrig, og han oppfattet det aldri som noen begrensning, sier Melby.

- Guvernør Bush fra Texas var en framtoning fra grupperinger man trodde var en utdøende rase. Bush virket rett og slett fremmed på europeerne. Etter 11. september har det gått opp for flere at de har tatt feil, sier han.

Melby mener at president Bush er en nøkkelperson i sin egen administrasjon. Han har ikke fulgt i sin fars utenrikspolitiske fotspor, selv om han arvet sin fars medspillere som blant andre Dick Cheney, Donald Rumsfeld og Colin Powell.

At de nykonservative med viseforsvarsminister Paul Wolfowitz i spissen har fått så stort innpass, handler om at ideologien passer George W. Bush. Han er ifølge Melby et ekte produkt av «Heartland America», westernkulturen og pionertradisjonens holdninger. Bush forstår hva som beveger seg i den amerikanske folkesjela etter terrorangrepet 11. september 2001.

- George W. Bush har ledet gjennomføringen av en av de mest markante nyorienteringer av amerikansk utenrikspolitikk noensinne. Så omfattende er endringene og så store er konsekvensene for internasjonal politikk, at det blir dekkende å betegne det som en utenrikspolitisk revolusjon, skriver Melby i boka si.

- Kursen USA har lagt seg på, selve rollen USA har gitt seg selv, gir indikasjoner om at resten av verden vil få problemer med å håndtere USA. Spørsmålet blir hvordan man skal forholde seg til en nervøs gigant, sier Melby som legger vekt på at han i boka forsøker å forklare Bush.

DEN NERVØSE GIGANTEN

Melby beskriver er en sjokkskadet supermakt som etter 11. september har forstått at den ikke er usårbar. Og derfor er den utenrikspolitiske kursomleggingen blant annet å styrke USAs internasjonale maktposisjon.

- USA har en unik maktposisjon i verden. Denne supermakten føler seg truet, og administrasjonen til Bush har en utpreget vilje til militær makt, sier Melby, som i boka skriver:

- Svært mye tilsier derfor at USA under George W. Bush har startet en ferd inn i noe som best kan karakteriseres som en ny imperialistisk periode i amerikansk utenrikspolitikk.

I boka forklarer Melby hvorfor kursendringen ikke kommer til å la seg endre så mye uansett hvem som skulle vinne presidentvalget i november. Han tar oss med på en nyansert historisk og politisk forklaring på hvorfor USA handler som det gjør akkurat nå.

- Bush har vært et uhyre interessant studieobjekt. Jeg ble nysgjerrig på den konservative grasrota i USA, og oppfatter Bush som mannen som personifiserer dette. Når Bush blir borte som president, består det samme USA. Og han skal bli vanskelig å vinne over i presidentvalget. Jeg tror likevel marginen blir liten. USA er politisk delt i to, sier Melby.

FÅR BUSH

en ny periode, fortsetter USA som nå. Bush er lite påvirkelig, sier Melby. Han er overbevist om at Bush mener at han har en riktig politikk.

Og Bush er flink til å utnytte at andre undervurderer ham.

- En stor og sterk supermakt som føler seg truet, kan være en farlig aktør, sier Svein Melby.

MEKTIG: President George W. Bush har kombinert den amerikanske pionerånden med den like sterke misjonærånden.