Neshorn-hornet selges for enorme summer, og skal hjelpe mot djevler og for potensen

- Du kan like gjerne spise fingernegler.

LEMLESTET: Et svart neshorn som ble drept av krypskyttere i Zimbabwe i 2010. Det avkappede hornet ble etter all sannsynlighet sendt til Sørøst-Asia hvor det selges som et mirakelmiddel eller statussymbol. Foto: Anti-poaching Unit Zimbabwe
LEMLESTET: Et svart neshorn som ble drept av krypskyttere i Zimbabwe i 2010. Det avkappede hornet ble etter all sannsynlighet sendt til Sørøst-Asia hvor det selges som et mirakelmiddel eller statussymbol. Foto: Anti-poaching Unit Zimbabwe Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

POLOKWANE / SABIE / OSLO (Dagbladet): Krypskyttere har skutt og drept mer enn 2400 afrikanske neshorn siden 2004. Nesten alt blir smuglet ut og sendt til Kina og Sørøst-Asia, hvor hornene - som består av det samme stoffet som fingernegler - feilaktig påstås å kurere og behandle en lang rekke medisinske lidelser og problemer fra angst til djevelbesettelse.

- Tilstandene det brukes mot er typisk assosiert med å redusere kroppstemperatur eller fjerne gifter. Dette inkluderer behandling av feber, reumatisme, slag, urinsyregikt, bakrus også videre, sier Paul De Ornellas, nestleder Zoological Society Londons program for Vest- og Nord-Afrika til Dagbladet.

Spor til Norge Det er flere spor til Norge: Ifølge Økokrim er de irske steinleggerfamiliene som driver stort i Norge, aktive og styrtrike bakmenn i den blodige handelen med ulovlig skutt neshorn. Dagbladet dokumenterte i går hvordan en norsk eiendomsinvestor har havnet ved fronten i kampen mot krypskyttere.

- For fire år siden så jeg neshorn her selv. I dag er alle skutt. Problemet har eskalert de siste åra, og er blitt toppolitikk - i alle fall i Sør-Afrika, sier investoren - Øyvind Christensen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer